Kiribati

Alle øyene bortsett fra Banaba (Ocean Island) med høyeste punkt 81 meter over havet, er lave atoller som er toppene av undersjøiske vulkaner. Kiritimati i Linjeøyene er Jordens største atoll. Jordsmonnet er tynt, kalk- og saltholdig, holder dårlig på vann og er lite fruktbart.

Vegetasjonen er relativt sparsom og består hovedsakelig av kokospalmer, skruepalmer og brødfrukttrær.

Kiribati har få landdyr; samtlige er innført, blant annet polynesisk rotte, hund og gris. Av de cirka 75 fugleartene er det flest sjøfugler, blant annet storfregattfugl, rødfotsule og brunfotsule. Vadefugler opptrer i vinterhalvåret. Ved kystene finnes noen hundre fiskearter; økonomisk viktigst er to arter av tunfisk og flere arter av flygefisker. Kystfarvannene har mange arter av muslinger, snegler og koraller.

Fuglefaunaen på Kiribati er artsfattig og består vesentlig av sjøfugler. Småtropikkfugl, rødfot- og brunsule, storfregattfugl og syv ternearter finnes her. Noen vadefugler, blant annet sandløper, steinvender og de to vandresnipene er årvisse vintergjester.

Klimaet varierer noe etter beliggenhet. Banaba, Linjeøyene og Phoenixøyene har maritimt ekvatorialklima. Øyene i nord og sør har tropisk maritimt klima. Regntiden er fra oktober til mars og har store nedbørsvariasjoner: fra cirka 500 millimeter i året nær ekvator til cirka 3000 millimeter i året på de nordligste øyene. På grunn av øyenes lave høyde over havet er langvarige tørkeperioder vanlig. Sykloner opptrer av og til. Middeltemperaturene er 27–29 °C hele året; døgn- og månedsvariasjonene er små.

• Les mer om Kiribatis geografi

Nesten hele befolkningen (99 prosent) er mikronesiske kiribatiere. På enkelte øyer finnes polynesiere, kinesere og europeere. Mer enn 90 prosent bor på Gilbertøyene i vest og cirka 40 prosent av landets innbyggere bor på Tarawa-atollen med hovedstaden Bairiki. 44,3 prosent av befolkningen er urban. 21 av øyene er bebodd.

Forventet gjennomsnittlig levealder er 68,39 år for kvinner og 63,36 år for menn (2015).

Kiribati har ingen statsreligion. 55,8 prosent av befolkningen er romersk-katolikker, 33,5 prosent er protestanter (presbyterianere) og 4,7 prosent er mormoner; 2,3 prosent er bahaier (2015).

Offisielt språk er engelsk, men brukes lite utenfor Tarawa. Befolkningen taler det mikronesiske språket kiribatisk.

• Les mer om Kiribatis befolkning

Kiribati er en demokratisk republikk innenfor Samveldet av nasjoner (The Commonwealth). Presidenten er statsoverhode og regjeringssjef. Presidenten velges for en fireårsperiode og kan gjenvelges to ganger. Regjeringen består av presidenten, visepresidenten, riksadvokaten og ti ministre. Samtlige er medlemmer av nasjonalforsamlingen ‘Maneaba ni Maungatabu’, som har ett kammer med 42 medlemmer valgt i allmenne valg, og ett medlem som representerer det fraflyttede samfunnet på øya Banaban. To politiske grupperinger minner om partier. Presidenten velges blant tre eller fire medlemmer valgt av og blant nasjonalforsamlingen etter at denne er nyvalgt.

Landet er inndelt i seks distrikter og 21 øyråd. Flere administrastive funksjoner har blitt flyttet ut av hovedstaden Bairiki til andre deler av Tawara og Sør-Tawara noe som gjør at det ikke er ett administrativt sentrum.

Kiribati mangler militært forsvar etter at dette ble avskaffet i 1976. Eneste tillatte styrke er politiet som har en patruljebåt. For sitt forsvar er landet avhengig av Australia og New Zealand.

Kiribati er medlem blant annet av FN og enkelte av FNs særorganisasjoner, som Verdensbanken, samt av Det internasjonale Pengefond, Cotonou-avtalen, The Commonwealth og Pacific Islands Forum.

• Les mer om Kiribatis politiske system og Kiribatis forsvar

De første bosetterne kom vestfra omkring 3000 år fvt. En betydelig innvandring foregikk fra Samoa på 1200-tallet evt. Innbyggerne organiserte seg i små samfunn under en høvding.

De første europeerne var trolig spanjoler fra slutten av 1500-tallet og tidlig på 1600-tallet. Øyene ble offisielt kjent etter at den britiske admiral John Byron kom dit i 1765. James Cook oppdaget Kiritimati 24. desember 1777 og kalte derfor denne øya Christmas Island. Briten seilte i 1788 blant atollene uten å gå i land.

Briter og amerikanere drev fangst av spermhval fra øyene på 1800-tallet frem til omkring 1870. En kristen misjon ble drevet fra 1857. Øyene ble et britisk protektorat i 1892 og Banaba ble annektert i 1900 etter at fosfat var blitt oppdaget der. I 1916 ble øyene den britiske kronkolonien Gilbert and Ellice Islands. Line Islands (Linjeøyene) ble tilføyd i 1919 og de fleste av Phoenix Islands (Phoenixøyene) i 1937; USA gjorde krav på disse øygruppene. Tarawa og andre øyer ble okkupert av Japan i 1941. Amerikanske styrker drev etter harde kamper ut japanerne etter slaget ved Tarawa i 1943.

På slutten av 1950-tallet og tidlig i 1960-årene ble Kiritimati brukt av briter og amerikanere til prøvesprengninger av hydrogenbomber. Begrenset indre selvstyre ble innført på Tarawa i 1967. Ellice Islands ble skilt ut fra resten av kolonien i 1976 og ble i 1978 republikken Tuvalu. Gilbertøyene ble republikken Kiribati 12. juli 1979. USA frafalt samme år kravet på Linjeøyene og Phoenixøyene.

I 1989 kom Kiribati på FNs liste over nasjoner som er mest utsatt for å ende i havet dersom havnivået fortsetter å stige som følge av global oppvarming. Kiribati ble medlem av FN i 1999.

I 2015 ble landet rammet av syklonen Pam som førte til store materielle ødeleggelser.

• Les mer om Kiribatis historie

Kiribati er et av verdens fattigste land, og har få naturressurser. Innbyggerne driver for det meste fiske og jordbruk til egne behov. De viktigste matproduktene er banan, papaya, kokosnøtt, yams og fruktene av skruepalme og brødfrukttre. Det samles også tang og tare. Svin og fjærfe er viktigste husdyr.

Kommersielt drivbare fosfatforekomster ble uttømt i 1979, noe som fikk ødeleggende virkning på Kiribatis økonomi. Inntekter fra fiskerilisenser og overføringer fra kiribatere i utlandet utgjør nærmere halvparten av landets valutakilder; i tillegg kommer inntekter fra turisme (mer enn 20 prosent av landets inntekter). Kiribati er sterkt avhengig av matvareimport og betydelig økonomisk bistand fra utlandet (i 2013 mer enn 43 prosent av myndighetenes finansinntekter). Det er permanent underskudd på handelsbalansen med utlandet.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Kiribati og Mynt, mål og vekt i Kiribati.

Det er obligatorisk og gratis skole i ni år for barn i alderen 6–14 år. Alle bebodde øyer har barneskole; videregående skoler finnes på noen av øyene. Mer enn 90 prosent av barna går på skolen. En høyskole utdanner lærere, sykepleiere, teknikere og utøvere av maritime fag. Mange studerer i andre land, som ved University of South Pacific på Fiji, og på Cuba.

Det er én tv-stasjon og tilgang til australske og amerikanske tv-stasjoner, og én statsdrevet radiostasjon. 38 prosent av befolkningen bruker internett (2020).

Den mest kjente forfatteren er poeten Teresia Teaiwa (1968–2017).

Kiribati har en tradisjonell sang- og dansestil; folkemusikken er basert på sang. Dans fremføres ofte stående med utstrakte armer og få bevegelser bortsett fra brå fugleaktige hodebevegelser, eller som en hoftedans, og akkompagnert av gitar eller tromme.

Kiribati og Norge har ikke diplomatisk forbindelse.

• Oseania
• 180°-meridianen
• Tuvalu
• Nauru

• FN-sambandet: Kiribati
• Utenriksdepartementets landside om Kiribati
• BBCs landside om Kiribati
• CIA World Factbook om Kiribati