Kjartan Slettemark er en norsk-svensk bildekunstner. Han ble svensk statsborger i 1966.
Kjartan Slettemark
Faktaboks
- Født
- 6. august 1932, Naustdal
- Død
- 13. desember 2008, Stockholm
- Virke
- Billedkunstner
- Familie
-
Foreldre: Gårdbruker Jakob Slettemark (1875–1961) og Brita Eimhjellen (1896–1996).
Ugift.


Utdannelse
Han ble utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1956–1959 og Konsthögskolan i Stockholm under Lennart Rodhe, Olle Nyman og Erland Melanton i tidsrommet 1962–1965.
Uttrykk
Slettemarks kunst er politisk radikal og ofte kontroversiell. Fra 1960-årene var Slettemarks kunst knyttet til underground-bevegelsen, og til grunn for hans anarkistiske samfunnskritikk lå en anti-rasjonalistisk oppfatning. I 1965 ble hans anti-Vietnamkrigsbilde, som ble stilt ut på Eidsvolds plass i Oslo, angrepet med øks. Hans serie med anti-Nixon bilder fra begynnelsen av 1970-årene vakte også oppmerksomhet.
Han brukte diverse materialer som plast og polyester, og uttrykksmåter som collager, kroppskunst, performance- og multimediaarrangementer samt polaroidfotografier og videokunst.
Innkjøp og utsmykninger
Han er representert i Moderna Museet i Stockholm, Amos Andersson Konstmuseum, Helsinki, Nasjonalmuseet i Oslo, samt en rekke andre offentlige samlinger. Han utførte også dekorasjoner, blant annet laminert polaroidgrafikk i Høyanger rådhus (1980).
Til 75-årsdagen hans i 2007 ble den store skulpturen Budeia avduket i Naustdal.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Boel, Christensen-Scheel. Kjartan Slettemarks Nixon Visions*. Oslo: Torpedo Press, 2010.
- Högkvist, Stina, Birgitte Sauge og Marianne Yvenes (red.). KjARTan Slettemark : kunsten å være kunst. Oslo: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2013.
- Gjesvik, Anders. Kjartan Slettemark. Kunsten å bli sett. En biografi. Oslo: Cappelen Damm, 2024.
-
Selvportrett som Marilyn Monroe, 2003. Bilde fra Norsk biografisk leksikon
-
Av rapport fra Vietnam. Barn overskylles av brennende napalm. Deres hud brennes til svarte sår og de dør. Versjon II, 1965. Polyester collage på finérplate, 102,5 x 101 cm. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo. Både bildets anti-amerikanske innhold og den provoserende tittelen førte til at bildet flere ganger ble ramponert. Skadene er fremdeles synlige.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.