Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Rød kirkevegg, olje på lerret, 38,5x46,3cm., malt av Frits Thaulow i 1894 under et opphold i Venezia. I motsetning til Christian Krohg, som mente at et maleri burde være et sosialpolitisk innlegg i en aktuell debatt, og Erik Werenskiold, som hevdet at motivet i et maleri burde fungere som markør for nasjonal identitet, oppfattet Thaulow at et maleri burde være fristilt fra ideologiske og politiske krav. Kunstverket burde være autonomt og problematisere sine egne virkemidler, som farger, komposisjon og form. I denne forstand realiserer Thaulow l´art pour l´art - kunsten for kunstens egen skyld.
/Nasjonalmuseet, Oslo, Fri ikke-kommersiell bruk.
Lisens: CC BY NC 4.0

L'art pour l'art var et slagord skapt av den franske filosofen og politikeren Victor Cousin i 1836 som uttrykk for tanken om kunstverk skal bedømmes bare ut fra kunstens egne lover. Verket skal være uavhengig av tidens mer eller mindre tilfeldige moralske, religiøse eller sosiale tendenser.

Faktaboks

Uttale
la:r purlˈa:r
Etymologi
fransk ‘kunsten for kunstens egen skyld’

Synet har sitt utgangspunkt i Immanuel Kants estetikk. Det ble først brukt som program innen litteraturen i siste halvdel av 1800-tallet av parnassianerne, med Théophile Gautier og Leconte de Lisle i spissen. I malerkunsten ble ideen et grunnsyn for impresjonistene i deres reaksjon mot de andre strømningene som betonte innholdets betydning og den litterære verdi i maleriet. I kunsthistorisk forskning medførte synet en styrket og utvidet formalistisk betraktningsmåte.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg