L – bokstav – uttale og bruk – Store norske leksikon

Varianter av bokstaven L

Av Erik Bolstad.

Lisens: CC BY SA 3.0

L er den 12. bokstaven i det latinske alfabetet, 11. i det greske (Λ).

L stammer fra det fønikiske alfabetet. Bokstaven heter på hebraisk lamed, av grekerne omdannet til lambda. Romernes navn på bokstaven var el.

Romertall L = 50 er oppstått av en redusert form for den greske bokstaven Ψ (psi).

I runealfabetet er bokstaven 5. rune i 3. ætt (se runer).

Sammensetninger

Spansk og katalansk bruker dobbel l, ll, for å skrive lyden lj. De fleste spanske dialekter uttaler denne nå bare j. Katalansk har også en dobbelt l med prikk mellom (l•l) for å skrive dobbelt l, i motsetning til lj.

På albansk uttales ll som en velarisert alveolar lateral aproksimant [ɫ], men hos mange talere ligner uttalen mer på østnorsk l i skole.

L med aksent

Latvisk skriver komma under l for å markere uttalen lj: ļ.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Latinske bokstaver

Jørgen G. Bosoni