Michel Ney var en fransk hærfører og marskalk av Frankrike fra 1804. Han er mest kjent for sin innsats under napoleonskrigene.
Ney startet sin militære karriere under den franske revolusjonen. Da det franske keiserriket ble proklamert (18. mai 1804) oppnevnte Napoleon Bonaparte ham til marskalk. Under napoleonskrigene vant Ney slaget ved Elchingen mot østerrikerne 14. oktober 1805, og slaget ved Friedland mot Det russiske keiserriket 14. juni 1807. Ney ledet tilbaketrekningen fra Russland i 1812 og vant slaget ved Berezina (26.–29. november 1812). Etter Napoleons fall i 1814 trådte Ney i Ludvig 18s tjeneste.
Da Napoleon vendte tilbake fra Elba under de hundre dagene, ble Ney sendt med tropper for å arrestere han. I stedet gikk Ney over til keiseren igjen, og førte den gamle garde i slaget ved Waterloo.
Da Bourbonene vendte tilbake, ble han grepet, dømt til døden for forræderi og skutt i Paris 7. desember 1815; det fortelles at han selv gav ildkommandoen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.