Ludvig 18, maleri av François Gérard.
Ludvig 18 var konge av Frankrike i 1814 og fra 1815 til 1824. Han var bror av Ludvig 16 og Karl 10. Ludvig bar tittelen greve av Provence.
Ludvig gjenopprettet det franske monarkiet etter napoleonstiden. Hans regjeringstid var avbrutt av Napoleon Bonapartes tilbakekomst i 1815 (De hundre dager).
Ludvig 18 var i ungdommen en tilhenger av opplysningsfilosofenes ideer og ledet «de vise»s utvalg i notabelforsamlingen i 1787.
Han forble i Frankrike under den franske revolusjon til etter Ludvig 16s fluktforsøk 20-21. juni 1791. I 1795 tok han tittelen Ludvig 18.
Etter Napoleons nederlag i 1814 gjorde Ludvig sitt inntog i Paris sammen med de allierte okkupasjonstroppene, og ble utropt til konge av senatet.
4. juni 1814 gav Ludvig en liberal forfatning (la Charte constitutionnelle) som gjenopprettet monarkiet (Restaurasjonen), men beholdt viktige elementer fra revolusjonen.
Napoleons tilbakekomst i 1815 (De hundre dager) drev Ludvig ut i ny landflyktighet, men etter Napoleons nederlag ved Waterloo vendte han igjen tilbake (andre Restaurasjonen), og hans trone var siden ikke truet.
Ludvig søkte, støttet av sine ministere Richelieu og Decazes, å balansere mellom de liberale og les ultras, det vil si de rabiate kontrarevolusjonære, ledet av greven av Artois (Karl 10).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.