Missouri (delstat)

Landet nord for Missourielven er en bølgende, fruktbar prærie, dekket av isavsetninger og løss. Den sørvestlige delen av staten er også sletteland, men den sørøstlige tredjedel preges av det opptil 540 meter høye Ozarkplatået.

Klimaet er fuktig kontinentalt, i sørøst fuktig subtropisk. St. Louis har 0 °C i middeltemperatur for januar, 26 °C for juli. Årlig nedbør ligger omkring 850–1250 mm. Missouri ligger i den såkalte «Tornado Alley», et belte hvor tornadoer er svært hyppige. Den opprinnelige vegetasjon var præriegress i nord og vest, og skoger av eik og hickory i sørøst. 35 prosent av arealet skogkledd og 36 prosent dyrket mark.

Folketallet i Missouri økte i perioden 2010–17 med 2,1 prosent (mot landsgjennomsnittet på 5,5 prosent). Landets befolkningsmessige «senter» krysset i 1980 for første gang Mississippielven, og befinner seg i den sørøstlige delen av Missouri. Av innbyggerne er 78,7 prosent regnet som hvite, 11,8 prosent svarte og 4,7 prosent hispanic (US Census, 2020). 70,4 prosent av befolkningen bor i byer eller bymessige strøk (2010). Største byer er Kansas City og St. Louis.

Missouri sender to senatorer og ni representanter til den føderale kongressen i Washington D.C.

Missouri stod i 2021 for 1,51 prosent av USAs samlede brutto nasjonalprodukt, noe som var 22. mest av statene i USA (U.S. Department of commerce, 2021).

Jordbruket har gode produksjonsvilkår i hele Missouri. Det dyrkes store mengder soyabønner, mais og hvete. Stort husdyrhold (storfe, svin, kyllinger og kalkuner). Missouri er en viktig produsent av bly og sink, ellers utvinnes jernmalm, kull og kalkstein.

Industrien er viktigste næringsvei, med transportmiddelindustri (produksjon av biler og romfartsutstyr), nærings- og nytelsesmiddelindustri og maskinindustri.

Oktober 2022 var den sesongjusterte arbeidsledigheten i Missouri på 2,6 prosent, mot 3,7 prosent på landsbasis. Dette var en nedgang fra 4,0 prosent året før og toppnoteringen på 11,2 prosent i april 2020 (Bureau of Labor Statistics, 2022).

Blant institusjonene for høyere utdanning hører statsuniversitetet, grunnlagt 1839 med avdelinger i Columbia, Rolla, St. Louis og Kansas City, og de privatdrevne Washington University (St. Louis) og St. Louis University.

Det har bodd mennesker i området vi i dag kjenner som Missouri siden rundt år 9000 fvt. Dette var grupper av sankere og jegere som senere utviklet seg til mer permanente bosetninger. De amerikanske urfolkene hadde innvandret fra Asia via Beringstredet på jakt etter bedre mat og enklere levekår. Det er gjort en rekke arkeologiske funn som bekrefter eldre menneskelig aktivitet i området, blant annet ved funn av pilspisser sammen med bein fra mastodonter ved Kimmswick Bone Bed, sør for Saint-Louis. Dette funnet gjorde det mulig for første gang å dokumentere at mennesker har levd samtidig med mastodonter i østre del av Nord-Amerika.

Mississippi-kulturen preget området fra 700 år evt. Dette var folkeslag som levde langs elveområdene i dagens Missouri og flere av nabostatene.

Da staten Missouri ble opprettet bodde det om lag 20 000 mennesker fra amerikanske urfolk i området. Disse kom blant annet fra folkegrupper som Kickapoo, Ioway, Shawnee, Otoe, Delaware og Osage.

Missouri ble utforsket av franskmenn fra 1673 og kolonisert fra 1735. Området kom til USA ved Louisiana-kjøpet i 1803, ble organisert som territorium i 1812 og opptatt som stat i 1821 ved Missouri-kompromisset, som tillot slavehold. Delstatens sørgrense (36°30ʹ nordlig bredde) skulle være nordgrensen for slaveriet for eventuelt nye delstater.

Under den amerikanske borgerkrigen sto Missouri splittet og var skueplass for mange kamper, men forble i unionen. Senere ble staten utgangspunkt for koloniseringen mot vest med utgangspunkt i Independence og St. Louis.

• USA
• USAs historie
• USAs politiske system
• Den amerikanske urbefolkningen
• Delstater i USA

• US Census Bureau: QuickFacts: Missouri