Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
De ti bud på pergament.
Fra Bibliotheka Rosenthalia, Amsterdam.
De ti bud på pergament.
Av .

Moseloven er en norsk betegnelse på lovene og forskriftene som ifølge Mosebøkene ble gitt av Gud (Jahve) til MosesSinaifjellet, og under israelittenes lange vandring mot landet Kanaan. I kristen tradisjon er det De ti bud som regnes som den viktigste delen av Moseloven.

I jødisk tradisjon kalles Moseloven Tora, som betyr «læren». Den ofte brukte oversettelsen av ordet Tora med «Loven» er misvisende, og kan gi inntrykk av at det kun dreier seg om lover i ordets snevre betydning.

Moseloven omfatter både moralske retningslinjer, forpliktelser, gjennomføringen av ritualer og lover om både familiesaker og andre juridiske spørsmål. Det dreier seg om både påbud og forbud. Rabbinerne har utledet 613 bud (forpliktelser) fra Tora-teksten. 365 bud begynner med «Du skal ikke», og 248 begynner med «Du skal».

Ifølge teksten i 5. Mosebok 31,9 ble Moseloven nedskrevet av Moses selv, men ifølge moderne forskning er tekstene skrevet av ulike forfattere og satt sammen av forskjellige redaktører. Mosebøkene, slik de er kjent i dag, skal ha fått sin nåværende form i tiden rundt eksilet i Babylon (586–538 fvt.).

I jødisk tradisjon kalles Mosebøkene «Den skriftlige Tora» og utgjør kjernen i det som kalles «Den todelte Tora». Den andre delen omfatter den omfattende rabbinske litteraturen, som kalles «Den muntlige Tora».

De ti bud

Glassvindu i Bnei Brits forsamlingslokale, Hamburg. Teksten sier “ahava”, kjærlighet.

Rabbi Hillel snakker til en mulig konvertitt.

Glassvindu i Bnei Brits forsamlingslokale, Hamburg. Teksten sier “ahava”, kjærlighet.
Av .

I kristen tradisjon er det De ti bud som regnes som den viktigste åpenbaringsteksten fra Sinai. De anses som allmenne bud som kan gjelde hele menneskeheten. I jødisk tradisjon anses De ti bud som et slags sammendrag av alle de moralske, rituelle og juridiske forpliktelsene som skulle inngå i pakten mellom Gud (JHVH) og israelittene (jødene).

Den hebraiske Tora-teksten (2. Mosebok 34,28 og 5. Mosebok 4,13) bruker ikke betegnelsen De ti bud, men Aseret ha-Devarim ('De ti tingene, utsagnene, uttalelsene'). I rabbinsk tradisjon og på moderne hebraisk brukes vanligvis betegnelsen Aseret ha-Dibrot, som også kan oversettes med 'De ti ordene, utsagnene eller bestemmelsene'. Jødiske oversettelser av Tanakh bruker likevel ofte betegnelsen De ti bud.

Den todelte Tora

Ideen om en todelt Tora går tilbake til de tidlige rabbinernes overbevisning om at Gud også ga Moses muntlige forklaringer til lovene og levereglene i Mosebøkene. Disse forklaringene skulle ikke nedskrives, men overleveres muntlig fra generasjon til generasjon. Hensikten var at de skulle beholde sin aktualitet i vekslende tider. Tolkning og debatt ble en viktig del av jødisk religiøs tradisjon helt frem til i dag.

Allerede i århundrene før tempelets fall i år 70 oppstod det akademier (jeshivaer), der rabbinerne videreformidlet jødisk etikk, rettsvitenskap, leveregler og forpliktelser. Etter hvert kom det også til stadig flere nye tolkninger av tidligere rabbineres tolkninger. Disse blir ofte formidlet med navngitt opphavsmann. Til slutt ble dette stoffet så omfangsrikt at rabbinerne bestemte seg for likevel å samle det og skrive det ned. Den første slike lovsamlingen var Mishna, som ble en del av jødedommens største hellige tekstsamling Talmud. Dette kalles «Den muntlige loven» (Tora-she-be-al peh) og er mange gange så omfattende som selve Mosebøkene.

Når jøder snakker om Moseloven eller Toraen, er det derfor ofte nødvendig å spesifisere akkurat hva man sikter til i det konkrete tilfellet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg