Muhammad Ali

Ali begynte å bokse som elleveåring hjemme i Louisville i delstaten Kentucky og hadde en strålende amatørkarriere, med blant annet to nasjonale Golden Gloves-mesterskap.

Amatørkarrieren toppet seg med et suverent OL-gull i lett tungvektsklassen (81 kilo) i Roma i 1960 med seier over polske Zbigniew Pietrzykowski i finalen.

Han ble profesjonell senere samme år med Angelo Dundee som trener og debuterte med seier over Tunney Hunsaker 29. Oktober 1960.

Muhammad Ali er beskrevet som et naturtalent med en unik boksestil. Til å være tungvekter var han svært rask både med armene og i fotarbeidet. Selv beskrev han stilen sin som «Float like a butterfly, sting like a bee» (svev som en sommerfugl, stikk som en bie).

Etter 19 strake seire som profesjonell fikk han i 1964 sjansen til å utfordre verdensmester Sonny Liston til kamp om VM-tittelen i tungvekt. Liston var stor favoritt mot den unge utfordreren, men Ali utbokset Liston etter alle kunstens regler, og den regjerende mesteren nektet å fortsette etter sjette runde. I returmøtet mellom de to 15 måneder senere ble Liston stoppet allerede i åpningsrunden. Slaget som sendte Liston i gulvet, er et av de mest omdiskuterte i boksehistorien. Mange mener Liston aldri ble truffet hardt og tapte med vilje.

Muhammad Ali forsvarte tittelen med stor suksess åtte ganger de neste årene mot blant andre boksere som Floyd Patterson, George Chuvalo, Henry Cooper og Cleveland Williams. Mange mener kampen mot Williams er Muhammad Alis beste bokseprestasjon.

Muhammad Ali ble på 1960-tallet et viktig symbol i kampen for svarte borgerrettigheter. Ali konverterte til islam i 1965 og skiftet samtidig navn fordi han mente navnet hans, Cassius Clay, var et slavenavn.

Under kampen mot Ernie Terrell i 1967 gjentok Ali gang på gang «Hva er navnet mitt?» til Terrell, som konsekvent hadde brukt Cassius Clay i opptakten til kampen. Ali vant en overlegen seier.

I 1967, før krigsmotstanden vokste i USA, nektet Muhammad Ali å gjøre militærtjeneste i Vietnam. Argumentene hans var at vietnameserne ikke hadde gjort han noe vondt. Hvorfor skulle han dra til andre siden av kloden for å skyte på dem? Han ble i retten dømt til fem års fengsel, men anket dommen til Høyesterett og ble fire år senere frikjent. Bokseorganisasjonene mente imidlertid at hans motstand mot Vietnamkrigen var skadelig for boksingen og fratok ham i april 1967 VM-tittelen og lisensens hans til å bokse.

I årene han var suspendert fra boksing, fortsatte Muhammad Ali kampen for svartes borgerrettigheter, blant annet ved å holde taler på høyskoler og universiteter.

Dommen ble omgjort i 1971, men allerede i 1970 fikk han bokselisens igjen. 26. oktober det året var Ali tilbake i ringen med seier over Jerry Quarry.

I 1974 vant han VM-tittelen tilbake ved å beseire George Foreman i kampen som ble kalt The Rumble in the Jungle. Mot alle odds slo Ali den ubeseirede og fryktede George Foreman på knockout i den åttende runden av kampen. Kampen gikk i Kinshasa i Den demokratiske republikken Kongo (daværende Zaire).

Han vant også to av tre kamper mot Joe Frazier. Den mest kjente er kampen som ble kalt The Thrilla' i Manilla, som gikk på Filippinene i 1975. Etter 14 knallharde runder stoppet Fraziers sekundanter kampen. Ali sa senere at han aldri hadde vært nærmere å dø enn i den kampen. Kampen ble kåret til Årets kamp av det velrennomerte boksemagasinet The Ring.

Ali gikk flere kamper også etter oppgjøret mot Joe Frazier, men det ble etter hvert tydelig at både alder og sykdom satte sitt preg på den en gang så suverene verdensmesteren.

I 1978 tapte han overraskende tittelen (WBA-forbundet) til den regjerende olympiske mesteren i tungvekt, Leon Spinks. I returkampen slo han likevel Spinks overlegent på poeng og vant dermed tungvektstittelen for tredje gang. Det hadde ingen gjort før han.

Muhammad Ali sa fra seg tittelen i 1979. Som 38-åring i 1980 gjorde han comeback og utfordret sin tidligere sparringpartner Larry Holmes til kamp om Holmes' tungvektstittel (WBC-forbundet). En tydelig svekket Ali var sjanseløs og måtte gi seg etter 10 smertefulle runder.

I 1981 var han nok en gang tilbake i ringen, denne gangen mot Trevor Berbick, men tapte klart. Det ble hans siste kamp. I en karriere som profesjonell bokser som strakte seg over mer enn 20 år, gikk Muhammad Ali i alt 61 profesjonelle kamper, med 56 seire, hvorav 37 var på knockout.

Ali utviklet Parkinsons sykdom og bar tydelig preg av det, men tente likevel den olympiske ild under OL i Atlanta 1996. Der fikk han også tilbake gullmedaljen fra 1960, som han ifølge sin egen biografi kastet i elven Ohio etter å ha blitt utsatt for rasediskriminering da han kom tilbake til USA etter lekene.

I 1975 ga han ut selvbiografien The greatest: My own story, som i 1976 ble utgitt på norsk. Det har også blitt laget mange filmer om Muhammad Ali, blant annet Ali (2001) med Will Smith i hovedrollen som Ali. En annen kjent film er Muhammad Ali: The Greatest (1977) der Muhammad Ali spiller rollen som seg selv, og kampene er ekte opptak fra tidligere kamper.

Laila Ali, en av Muhammad Alis døtre, har også blitt verdensmester i profesjonell boksing.

• boksing
• tungvekt
• verdensmestere i tungvekt