I Senegal spiller yrkesmusikere en viktigere rolle enn vanlig i afrikanske land, og landet har fostret mange utøvere som har hatt internasjonal suksess, både innen tradisjonsmusikken og innen populærkulturelle blandingsstiler.
Musikk i Senegal
Wolof-musikere og dansere på bryllup i Dakar, 2009.
Wolof-musikere spiller på bryllup i Dakar, 2009.
Folkemusikk
De mange folkegruppene i Senegal har musikktradisjoner med ulike karakteristiske trekk. Blant mandinka, fulani, diola og wolof inntar den profesjonelle grioten en dominerende stilling i musikklivet. Griotene framfører tradisjonelle sanger og historiske kvad. De var tradisjonelt knyttet til adel og øvrighetspersoner, men stadig flere er i dag frilansmusikere og tilbyr sine tjenester til de som kan betale.
Ellers omfatter folkemusikken barnesanger, tiggeres klagesanger, kjærlighetssanger og rituell sang. Sangstilen viser arabisk påvirkning gjennom islam. Det mest kjente instrumentet er mandinkaenes kora, en harpe-lutt som behandles med stor virtuositet av profesjonelle utøvere. Ellers benyttes enstreng-fele (riti), balafon, fløyter, luttinstrumentet xalam/konting, og forskjellige trommer, blant annet djembe, sabbar og tamma («snakkende» tromme). En viktig senegalesisk tradisjonsbærer som har opptrådt i Vesten med store trommeensembler, er mestertrommeslageren Doudou Ndiaye Rose (1930–2015).
Populærmusikk
Youssou N’Dour på scenen under jazzfestivalen i Madrid 2. november 2004.
Instrumenter og stiltrekk fra folkemusikken er tatt opp i den moderne, urbaniserte populærmusikken. En rekke utøvere har gjort seg sterkt bemerket internasjonalt, særlig sangeren og komponisten Youssou N'Dour (1959–), med en stil som kalles mbalax. Nevnes bør også Babaa Maal (1953–) og Ismael Lô (1956–).
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.