Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Faktaboks

Muzio Clementi
Uttale
clemˈenti
Født
24. januar 1752, Roma, Italia
Død
10. mars 1832, Evesham, Strobritannia
Muzio Clementi, 1794

Muzio Clementi var en italiensk komponist, pianist og pedagog som regnes som en av det moderne klaverspills grunnleggere.

Clementis undervisningsverk Gradus ad parnassum (1817–1826) har hatt en betydelig innflytelse på klaverteknikken, ikke minst gjelder dette fingersetningen. Hans klaversonater fikk betydning for utviklingen av denne sjanger og sonatene regnes som en forberedelse til Ludwig van Beethovens klaversonater.

Karriere

Clementi studerte sang med den italienske sangpedagogen, dirigenten og komponisten Giuseppe Satarelli (1710–1790) og musikkteori og kontrapunkt (streng sats) med Gaetano Carpani (1692–1785). Mellom 1766 og 1773 studerte han hos en mesen, Peter Beckford, Stepleton House i Dorset, England. I 1773 flyttet han til London, en by som fra nå av ble hans hjem, og her ble han dirigent og leder for operaen ved The King’s Theatre, Heymarket.

Årene mellom 1773 til 1780 kan karakteriseres som Clementis modningsår. I 1779 gjorde han enorm suksess som klavervirtuos med sine klaversonater opus 2. Med ett fikk han et navn både som komponist og klavervirtuos. I London grunnla han sitt eget forlag, Clementi & Co., et forlag som fra 1800 også bygde pianoer.

Clementi skaffet seg etter hvert en betydelig formue noe som gjorde det mulig for ham å foreta konsertreiser til Paris, Berlin, Dresden, Strasbourg, St. Petersburg, München, Wien og Italia. På disse reisene introduserte han flere av sine mest betydelige elever – pianister som John Field (1782–1837), Johann Baptist Cramer (1771–1858), August Alexander Klengel (1783–1852), Ludwig Berger (1777–1839), Friedrich Kalkbrenner (1785–1849) og Ignaz Moscheles (1794–1870).

Muzio Clementi er gravlagt i Westminster Abbey.

Komposisjoner

Clementis komposisjoner viser stor komposisjons- og formteknisk sikkerhet. Selv om de uten tvil er elegante, så er de de som hevder at de likvel er noe tørre og livløse. Clementi og Mozart konkurrerte som pianister og komponister i Wien i 1781 og ved denne anledning karakteriserte Mozart Clementi som en blott og bar mekanisk tekniker. Clementi skal etter dette ha lagt vinn på å forfine sitt musikalske uttrykk.

Verk i utvalg

  • Over 50 klaversonater
  • Seks symfonier – op. 18 nr. 1 i B-dur, op. 18 nr. 2 i D-dur, samt fire uten opusnummer – C-dur, D-dur, G-dur og D-dur.
  • En konsert for klaver og orkester i C–dur.
  • En rekke kammermusikkverk, blant annet to nonetter for fløyte, obo, klarinett, fagott, horn, fiolin, bratsj, cello, og kontrabass i tillegg til duoer og trioer som regel med klaver.
  • Flere vokalverk samt en mengde klaverstykker deriblant Gradus ad Parnassum, et monumentalverk bestående av 100 etyder for klaversolo utgitt i tre deler mellom 1817 og 1826.

Clementis samlede verk er under utgivelse hos Ut Orpheus Edizioni i Bologna i Italia.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg