NASAMS er et såkalt modulært system, som betyr at det kan settes sammen på svært fleksibelt vis, alt etter hvilket oppdrag som skal løses. Hovedkomponentene er 1) en ildledningssentral (kommandoplass benevnt TOC – Tactical Operations Centre eller FDC – Fore Distribution Centre), en radar (i Norge AN/MPQ-64F1 Sentinel); 2) et kamera med varmesøkende kapasitet (EO/IR – elektro-optisk og infrarød kapasitet); 3) en utskytningsrampe (engelsk: Launcher). Det finnes to ulike typer lauchere; a) en såkalt Canister-launcher med inntil seks skuddklare missil; b) og en High Mobility Launcher (HML) med inntil fire skuddklare missil. I tillegg finnes en rekke ulike sambandskomponenter og -vogner, samt generatorer og en rekke spesialiserte kjøretøy.
NASAMS er et nettverksbasert system. Ildledningssentralene utveksler data slik at operatørene deler et felles situasjonsbilde. Dette øker systemets kampkraft, muliggjør effektiv koordinering av systemets ressurser og bidrar til å øke systemets overlevelsesevne.
NASAMS anvender AMRAAM – Advanced Medium Range Air to Air Missile – som er et aktivt radarmissil som har kommet i en rekke oppdaterte utgaver siden det ble introdusert midt på 1990-tallet. Missilet kan motta, men er ikke avhengig av, oppdateringer om målets posisjon etter avfyring. AMRAAM benyttes også av en rekke ulike typer kampfly for å bekjempe andre fly i luftkamp, herunder norske F-35.
I tillegg har NASAMS blitt utviklet til også å kunne benytte andre typer av missiler; det amerikanskutviklede varmesøkende missilet AIM 9X Sidewinder, samt også en større utgave av AMRAAM med bedre rekkevidde og høydedekning benevnt AMRAAM-ER (ER = Extended range).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.