Odd Nerdrum

Nerdrum tok sin utdannelse ved Statens Kunstakademi under Aage Storstein og Alexander Schultz. I tillegg var han i fire år elev på Rolf Schönfelds private kunstskole på akademinivå. Nerdrum samlet tidlig en rekke unge kunstnere rundt seg som elever, de såkalte Nerdrum-elevene. Blant disse kan nevnes Trine Folmoe, Even Richardson, Johan Patricny, Harald Kolderup og Sverre Koren Bjertnæs.

Nerdrum fornektet tidlig modernismens estetikk og orienterte seg heller mot forbilder fra kunsthistorien, som Caravaggio og Rembrandt, clair-obscur-maleriet, romantikken, historiemaleriet, skagenmalerne med flere.

Nerdrum har i perioder hatt et anstrengt forhold til den offentlige kunstkritikken og deler av kunstmiljøet i Norge. Som et apropos til dette begynte han i 1997 å gi sin kunst benevnelsen kitsch, som normalt betegner uekte, billig eller slett kunst, og kalte seg selv for kitschmaler.

Kitschbegrepet slik Nerdrum bruker det, synes også å omfatte store deler av den klassiske malerkunsten, til forskjell fra nyere uttrykksformer som konseptkunst, installasjoner, performance og lignende, som han omtaler som kunst. Gjennom å snu begrepene slik på hodet synes Nerdrum å ville tvinge frem en gjennomtenkning av hva kunst er og ikke er.

I perioden 1968–1983 skildret Nerdrum samfunnets tapere i en dramatisk hverdagsrealisme, for eksempel Morgen (1972), Trygd (1973, Museet for samtidskunst), Innleggelsen (1975) og Arrestasjonen (1975–1976). Han skildret også den nye ungdomskulturen og sprengte seksuelle tabuer i bilder som Frigjøring (1974) og Vår (1977).

I maleriet Amputasjon (1974) viste han individet som lemlestet, som et offer for samfunnet. I et av hans mest kontroversielle og debatterte malerier, Mordet på Andreas Baader (1977–1978, Astrup Fearnley Museet i Oslo), skildret han terroristen som et offer for samfunnsmakten. Flyktninger på havet (1979, Hessisches Landesmuseum i Tyskland) tok opp de vietnamesiske båtflyktningenes situasjon.

Nerdrum utførte også bilder fra familie-, bade- og strandliv, for eksempel Gravid kvinne (1977), Spebarn (1982), Fra Citadellet (1979–1980) og Nevlunghavn (1981–1982). Tidlig morgen (1984) hintet om noe nytt i Nerdrums kunst.

Fra omkring 1983 skapte Nerdrum mytiske malerier med utstrakt symbolbruk. Landskapene er øde, golde og uendelige, inspirert av det islandske, og himmelen er mørk og tung. Menneskene er iført hjelmlignende hodeplagg. Et av hovedverkene fra denne perioden er Skyen (1985, Bergen billedgalleri). Menneskets opprør mot og ødeleggelse av naturen er tema for maleriene Contra natura (1990) og Mann med et hestehode (1993).

Øde landskap er symbol for undergang, død og eksil, men også for samling, frigjørende ensomhet og nytt liv. I spenningen mellom undergang og nytt liv skapte han bilder som Solen vender tilbake (1986) og Dawn (Morgengry) (1990, kjøpt av David Bowie).

Han gjorde utstrakt bruk av symboler i bilder som Vannvaktene (1985), Fem mennesker rundt et vannhull (1992), Brød (1991), Spebarn (1992) og Mann med steinbitt (1992), sistnevnte er et av hans mest symboltunge malerier. En rekke av hans bilder er knyttet til transformasjonssymbolikk og helhetssymbolikk i kontrast til dødssymbolikken, for eksempel Sovende par (1991), Døende par (1992) og Hermafroditt (1992).

Et annet tema som har stått sentralt i Nerdrums maleri i 1990-årene, er kampen mellom kvinne og mann, for eksempel i Kvinne dreper skadet mann (1994, Astrup Fearnley-samlingen) og Levende begravet (1996). Mange av motivene hans har vært provoserende, dette gjelder blant annet Selvportrett med gyllen kappe (1998), Pissing Woman (1998) og Morgen på Dritskjær (2001).

Nerdrum har også utført en rekke portretter. Særlig kjent er hans selvportretter og portrettet av Cato Zahl Pedersen (1995).

Han har utgitt blant annet Havfuglen (1978), med egne illustrasjoner, O. N. Kulltegninger (1978), Notater 1967–1992 (1992), Hva er kitsch? (2000) og Immanuel Kants siste dager (2003).

Nerdrum ble i 2014 dømt til ett år og åtte måneders fengsel for grov skatteunndragelse. Han ble senere benådet ved kongelig resolusjon.

• Odd Nerdrum i Norsk biografisk leksikon
• Odd Nerdrum i Norsk kunstnerleksikon
• norsk kunsthistorie

• Hansen, Jan-Erik Ebbestad: Odd Nerdrum : malerier, 1994
• Hansen, Jan-Erik Ebbestad: Fenomenet Nerdrum, 1996
• Nerdrum, Odd & Richard Vine: Malerier : skisser og tegninger, 2. utg., 2004
• Pettersson, Jan Åke: Odd Nerdrum, 1988
• Pettersson, Jan Åke: Odd Nerdrum : historieforteller og selvavslører, 1998
• Gunnar Danbolt, Frå modernisme til det kontemporære: tendensar i norsk samtidskunst etter 1990, Samlaget 2014