Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Faktaboks

Per Kure
Født
28. september 1872, Moss
Død
8. mars 1945, Oslo
Virke
Elektrotekniker og næringslivsleder
Familie

Foreldre: Handelsmann Søren Kure (1840–1926) og Helene Roer (f. 1844).

Gift 1904 med Kitty Lovise Moe (f. 8.2.1876), datter av prost Lars Anton Moe (1842–1922) og Selma Caroline Frederikke Riiser (1846–1896).

Brorsønn av Anne Kure (1845–1914).

Per Kure
Av /Oslo Museum.
Lisens: CC0 1.0

Per Kure var en norsk ingeniør og næringslivsleder, som var en sentral person i den tiden elektrisk strøm ble innført i Norge.

Per Kure startet i 1897 en elektrisk installasjonsforretning i Kristiania, den første som solgte elektriske ovner i Norge. Fra 1911 produserte bedriften selv ovner og annet elektrisk utstyr. Etter første verdenskrig fusjonerte A/S Per Kure med Norsk Motor- og Dynamofabrikk, og Per Kure fortsatte som direktør for det nye selskapet, som senere skiftet navn til Elektra. Kure ledet sin egen bedrift i 40 år, fra starten 1897 med to ansatte, til han trådte tilbake i 1938 som administrerende direktør for et foretak med 500 ansatte.

Bakgrunn

Kure vokste opp i en kjøpmannsfamilie i Moss. Etter noen læreår i verkstedindustrien i Moss tok han teknisk utdannelse, først ved Hortens tekniske skole, deretter ved den tekniske høyskolen i Mittweida i Sachsen fra 1894 til 1897. Her utdannet han seg ved maskinlinjen og ved det helt nye studiet i elektrisitetslære.

Etter 1870 var det skjedd en banebrytende utvikling innen elektroteknikken, noe som la grunnlaget for etablering av allmenn elektrisitetsforsyning i en rekke europeiske land og USA fra 1880-årene. Da Kure kom tilbake til Norge og etablerte seg i Kristiania i 1897, var man likevel fortsatt i elektrisitetens barndom: Byens dampdrevne elektrisitetsverk dekket bare det innerste sentrum.

A/S Per Kure

Per Kures lokaler i Universitetsgata 22-24 i Oslo
I 1905 flyttet Kure sin virksomhet til Universitetsgata 24, og disse lokalene (i 1915 utvidet med nabogården, nr. 22) ble kjent som Kureselskapets gård.
Av /DEXTRA Photo.
Lisens: CC BY SA 4.0

28. september 1897 startet Per Kure sin egen elektriske installasjonsforretning i en bakgård i Kristian Augusts gate i Kristiania. Forretningen drev installasjon og montasje og forhandlet elektriske apparater, lyspærer og motorer. Som den første i Norge solgte Kures forretning også elektriske koke- og varmeovner, de sveitsiske Elektra-ovnene. I 1911 overtok Kure rettighetene til Elektra for Norge og Sverige og startet egen produksjon.

I 1905 flyttet Kure sin virksomhet til Universitetsgata 24, og disse lokalene (1915 utvidet med nabogården, nr. 22) ble kjent som Kureselskapets gård. Her var selskapets hovedadministrasjon og forretning; lenge fantes her også et lite verksted for fremstilling av lysekroner.

Etter hvert som kraftutbyggingen økte og industrien tok i bruk elektrisitet, fikk Per Kure stor avsetning for sitt sortiment av motorer, generatorer og dynamoer, og under første verdenskrig økte etterspørselen sterkt. Fra 1912 hadde Kure representert det svenske Nya Förenade Elektriska Aktiebolaget, og da dette firmaet gikk inn i svenske ASEA, ble det på svensk initiativ gjennomført en fusjon på norsk side, mellom A/S Per Kure og Norsk Motor- og Dynamofabrik, som hadde representert ASEA.

Kure fortsatte som direktør for det nye selskapet, A/S Per Kure Norsk Motor- og Dynamofabrik. Hovedvirksomheten var på Hasle i Aker, der Norsk Motor- og Dynamofabrik hadde bygd sin fabrikk i 1913. Etter hvert som vannkraftutbyggingen i Norge skjøt fart utover på 1900-tallet, ble det her produsert stadig større transformatorer. Ved siden av produksjon av transformatorer og salg av ASEAs generatorer og motorer fortsatte selskapet produksjon og salg av koke- og varmeapparater under navnet Elektra. I 1937 ble også denne virksomheten lagt til Hasle.

Sabotasjeaksjonen under andre verdenskrig

Sabotasje mot A/S Per Kure
Osvaldgruppen gjennomførte flere sabotasjeaksjoner mot virksomheter som produserte for den tyske okkupasjonsmakten. De gjennomførte blant annet sabotasjeaksjonen mot A/S Per Kure i mai 1944. Industribedriften på Hasle i Oslo produserte transformatorstasjoner, og i ettertid er Per Kure-aksjonen vurdert som den kanskje mest betydningsfulle industrisabotasjen som ble utført av noen norsk hjemmefrontgruppe under okkupasjonen.
Av /NTB Scanpix.

Under andre verdenskrig var A/S Per Kures produksjon av transformatorer og annet utstyr til transformatorstasjoner og kraftverk svært viktig for den tyske okkupasjonsmakten. I mai 1944 ble mesteparten av anlegget sprengt i en sabotasjeaksjon utført av den kommunistiske sabotasjeorganisasjonen Osvaldgruppen. I ettertid er Per Kure-aksjonen vurdert som den kanskje mest betydningsfulle industrisabotasjen utført av noen norsk motstandsgruppe under okkupasjonen.

Etter 1945

Per Kure
Fabrikken på Hasle i 1952.
Av /Oslo byarkiv.
Lisens: CC BY SA 2.0

Etter Per Kures død i 1945 fortsatte virksomheten i hans navn. ASEA overtok etter hvert hele selskapet under navnet ASEA-Per Kure. I 1967 ble Elektra-produksjonen utskilt og siden solgt. I 1988 forsvant Per Kure-navnet i den store EB/ABB-fusjonen. Det nye konsernet la i 1989 ned transformatorproduksjonen på Hasle.

Verv og utmerkelser

Per Kure deltok etter hvert aktivt i elektrisitets- og verkstedindustriens organisasjoner, blant annet som formann i Mekaniske Verksteders Landsforening fra 1920 til 1922 og Norsk Elektroteknisk Forening fra 1924 til 1929. Han hadde også andre tillitsverv innen finans og næringsliv. I en særstilling står hans innsats for Norsk Teknisk Museum. Kure talte museets sak i industriens organer, og han fikk blant annet gjennomslag for sin idé om at næringslivet frivillig skulle støtte museet med 50 øre per ansatt, noe som dramatisk bedret museets økonomi. Kure ble valgt inn i styret i 1931 og satt som museumsstiftelsens formann i ti år fra 1934. Han var ridder av den svenske Nordstjärneorden.

Kure beskrives som en person med foretaksomhet, energi og forretningsmessig dristighet, kombinert med et rolig og vennlig sinnelag.

Et maleri av Per Kure, utført av Herbert Andersson i 1942, befinner seg på Norsk Teknisk Museum i Oslo.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Henriksen, R. (red.): I elektrisitetens tegn. A/S Per Kure 1897–1937, 1936
  • Hoffstad, E.: biografi i Merkantilt biografisk leksikon. Hvem er hvem i næringslivet?, 1935
  • Smith-Meyer, Trond: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 5, 2002

Faktaboks

Per Kure

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg