Pushwagner

Pushwagner ble utdannet ved Statens Kunst- og håndverksskole i 1958–1961 og Statens Kunstakademi i 1963–1966. Han ble født Terje Brofos, men tok senere kunstnernavnet Hariton Pushwagner. Hariton er blant annet hentet fra Hare Krishna og Pushwagner som viser til handlevogner på matbutikker. Det siste er en ironisk kommentar på forbrukersamfunnet som han tematiserte i flere arbeider.

I 1968 møtte han forfatteren Axel Jensen, noe som ble avgjørende for hans kunst, som er preget av hippietidens samfunnskritikk, flower power-idealer, psykedelia og popkunst. Hans malerier har ofte store formater og kraftige farger, utført i en egen tegneseriestil. Temaene kan være scener fra moderne, kapitalistisk arbeidsliv, blokktilværelse, bymiljøer med skyskrapere og så videre, alt med en kritisk brodd. Menneskene i Pushwagners motiver har ofte mistet sin individualitet og handler robotaktig. Deres hverdag er fulgt av gjentakelse og fremmedgjort storbymiljø.

Av hans verker kan nevnes En dag i familien Manns liv, malerier opprinnelig fra 1970-årene, senere laget som kortfilm av Wendy Tollefsen Woodbury og Sven Palhson. Han har illustrert flere av Axel Jensens bøker, blant annet Og Resten Står Skrivd i Stjernene (1995), der romanene Epp (1965) og Lul (1992) som foregår i fremtidssamfunnet Oblidor, inngår. Pushwagners tegneserieroman Soft City, opprinnelig laget i 1969–1975, ble utgitt i 2007 og ble en suksess. Stemningen i denne fremtidsvisjonen kan sies å være inspirert av Jensens fremtidssamfunn Oblidor. Soft City vant Sproing-prisen for beste norske tegneserie og solgte i over 10 000 eksemplarer. Romanen ble utgitt i USA i 2016 på det prestisjetunge New York Review of Books.

Dokumentarfilmen Pushwagner (2011), regissert av Even Benestad og August B. Hanssen, var et personlig portrett av kunstneren og et resultat av at filmskaperne fulgte ham tett gjennom en periode på tre år.

Soft City (1969–1975) er en tegneserieroman på 269 tegninger. Serien tar for seg hverdagen til en familie med far, mor og barn. Rammene er en mørk dystopisk science fiction-visjon, hvor menneskene handler robotaktig for å tilpasse seg et moderne totalitært samfunn hvor alle har mistet sin individualitet. Kunsthistoriker Øystein Ustvedt påpeker at det er nærliggende å se Pushwagners verden i forlengelsen av en apokalyptisk forestillingstradisjon som i mellomkrigstiden fikk ny formulering i blant annet Fritz Langs film Metropolis (1926), Aldous Huxleys Brave New World (1932) og George Orwells roman 1984 (1949).

• Soft City, 1969–1975
• En dag i familien Manns liv, 1970
• Malerifrisen Apokalypsen, 1973–1993
• Jobkill, 1980
• Manhattan, 2016

• Det syntetiske bildet, Skien Kunstforening, 1991
• Dadadata, Kunstnerforbundet, 1995
• Kunstnernes Hus, 1997
• Doomsday, Galleri K i Oslo, 2004
• Berlin-biennalen, 2008
• Gøteborg kunstbiennale, 2009
• Soft City, Museum Boijmans Van beuningen, Rotterdam, 2013
• Soft City, Haugar Vestfold Kunstmuseum, Tønsberg, 2013
• Kunstmuseum Luzern, 2015

• popkunst
• Axel Jensen

• Bergens Tidende, 13.mars 2004, Push, Push, Pushwagner, intervju av Marit Eikemo.
• Mejlænder, Petter: Pushwagner, 2008
• Danbolt, Gunnar: Frå modernisme til det kontemporære: tendenser i norsk samtidskunst etter 1990, Samlaget, 2014.
• Ustvedt, Øystein: Ny norsk kunst etter 1990, Fagbokforlaget, 2011.