Samuel Heinicke

Heinicke begynte som privatlærer for elever mens han avtjente sin militærtjeneste. Han dro hjemmefra og vervet seg i militæret, og ble værende der under sjuårskrigen 1756–1763. Samtidig virket han som lærer, og lærte en døvstum gutt ikke bare å skrive og lese, men også å snakke og lese på munnen.

I 1769 ble han rektor på en skole i Eppendorf utenfor Hamburg der han også tok inn døve studenter. I 1778 grunnla han den første offentlige skolen for hørselshemmede i Leipzig der han underviste mer enn hundre elever. Etter hans død i 1790 fortsatte familiemedlemmer hans denne undervisningen, og hans metode ble videreutviklet og fikk en varig plass i den pedagogiske tradisjonen.

Heinicke insisterte på at det beste metoden for overvinne talehemninger og utvikle hørselhemmedes kommunikasjonsmuligheter var munnavlesning. Han lå i heftig strid med logopeder som var tilhengere av tegnspråk som høeselshemmedes omgangssspråk.

Heinickes metode la vekt på at barn med hørselshemninger skulle lære språk på prinsipielt samme måte som andre barn. Det innebar at sansning, opplevelser og språklige uttrykk skulle settes i så nær forbindelse som mulig.

I Norge ble det etablert døveskoler i Bergen og Kristiansand, og Trondheim hadde fra 1820-årene et offentlig døveinstitutt der den franske opplæringsmetoden basert på skrift og tegnspråk dominerte.

Læreren Fredrik Glad Balchen ved Broch og Nissens private latin- og realskole i Kristiania besøkte Weissensfels i Preussen i 1846. Balchen ble overbevist om Heinickes metode av Friderich Moritz Hill, som var enda mer besluttsom enn Heinicke i troen på den muntlige metoden. Balchen ble en foregangsmann i norsk spesialundervisning over hele landet.

En annen tysk døvepedag og Johannes Vatter utviklet den pedagogiske metoden ved å legge mer vekt på systematisert innhold og progresjon i morsmålsopplæring. Denne tyske innflytelsen i norsk undervisning for hørselshemmede var sterk helt frem til første verdenskrig.

• døvhet
• labiologi
• tegnspråk
• audiopedagogikk
• Fredrik Glad Balchen
• lesing

• Norsk døvemuseum: Undervisningshistorie

• Eriksson, P. (1998). The History of Deaf people. A Source Book. Ørebro:Tryckmakarna
• Bender, R. E. The conquest of deafness. Cleveland: Case Western Reserve University Press, 1970.
• Davis, H., & Silverman, S. R. (Eds.). Hearing and deafness. New York: Holt, Rinehart and Winston, 1960.
• J. Sæbø: «Døveundervisningen i 125 år». Særtrykk av Spesialpedagogikk nr. 10/1973