Sigrid Gurie

Sigrid Guri Haukelid ble født i New York, men tilbrakte mesteparten av oppveksten i Norge. Hun besøkte også Norge flere ganger senere.

Haukelid utdannet seg som kunstner i Brussel sist i 1920-årene og derpå i Saint-Jean-de-Luz i Sør-Frankrike. Hun dro til USA i 1931, og besøkte da kunstskoler ved University of Southern California ved Los Angeles og Stanford University, og Art Institute ved University of Pennsylvania. Maleren Ferencz Erdélyi, hvis elev hun var i 1948, regnes å ha påvirket henne sterkest.

Sigrid Guri Haukelid debuterte som skuespiller i Hollywood i 1937 som protegé av filmprodusenten Samuel Goldwyn, og ble lansert som «sirenen fra fjordene» og «den norske Greta Garbo» med kunstnernavnet Sigrid Gurie. Hun spilte vesentlig eksotiske og mysteriøse kvinneroller, med hovedroller i Algiers (1938, mot Charles Boyer), og The Adventures of Marco Polo (Marco Polo, (1938, mot Gary Cooper). Hun hadde hovedrollen i rettssalsdramaet The Forgotten Woman (1939), og spilte mot John Wayne i den antinazistiske Three Faces West (1940). Også Voice in the Wind (1944) hadde motstanden mot nazismen som tema.

Hun spilte også i filmene Rio (1939), Dark Streets of Cairo (1941), Enemy of Women (1944) og Sofia (1948).

Gurie avsluttet filmkarrieren i 1948 og virket senere som billedkunstner.

En gang i 1960-årene slo Gurie seg ned i San Miguel de Allende i Mexico, der det var en kunstnerkoloni og et kunstakademi, og hun underviste der til sin død.

Guries malerier og tegninger i ulike teknikker vitner om en solid utdannelse og har, kanskje særlig i tegningene, kunstnerisk kvalitet. Motivene er oftest hentet fra meksikansk landsbyliv, og hun skildrer sine modeller med fin forståelse. Også fra Norge har hun hentet enkelte motiver.

Hun utstilte mange ganger i USA og Mexico. Oslo Kunstforening stilte ut bildene hennes i 1972. Hun hadde også en utstilling i Den amerikanske ambassadens galleri i 1976.

• film
• kunst