Skjåk kirke er en kirke i Skjåk kommune i Innlandet. Den hører til Skjåk sokn i Hamar bispedømme. Kirken er en tømret korskirke som stod ferdig i 1752 og ble vigslet samme år. Den hadde Ola Rasmussen Hole som byggmester, og kan knyttes til 1700-tallets stil innenfor kirkearkitektur.
Skjåk kirke har vernestatus som «Automatisk listeført (1650–1850)». Den forvaltes av Skjåk kyrkjelege fellesråd.
Bygda Skjåk er den mest nedbørfattige i Norge; det sies at det regner mindre her enn i Sahara. Hardt arbeid og kunstig vanning har gjort Skjåk til en frodig bygd. Slik var det også på 1700-tallet. Bygdefolket kjøpte sine to 1600-talls kirker Hove og Skjåk under kirkesalget i 1723. Kirkene var i dårlig stand. Man bestemte derfor å rive begge to og heller legge ressursene i en kirke reist på Skjåk.
I 1748 gikk byggmester Ola Rasmussen Hole i gang med å bygge den nye kirken. Han var da bare 21 år. Det fortelles at han på tross av sin unge alder allerede var en meget dyktig håndverker. Han hugg laftene både dobbelt så fort og mer nøyaktig enn de andre. Men en viss ydmykhet hadde han i forhold til de utfordringene han sto overfor. Da han skulle reise tårnstokken, gjorde han det sent på natten, fordi han ikke ville at noen skulle se på hvis den falt ned.
Kirken ble reist som en tradisjonell laftet korskirke med tilnærmet like armer. Som ide fleste andre kirker av denne typen la man gallerier i korsarmene og satte opp korskillet i åpningen inn mot korarmen.
Skjåk hadde en betydelig befolkningsøkning på 1700-tallet, og snart satte man også opp et galleri bak alter- partiet. Over korsmidten reiste byggmester Hole et midttårn, svært likt de som finnes på andre korskirker i Gudbrandsdalen. Kirken ble solid og tradisjonell.
Den senere kjente treskjæreren Jacob Bersveinson Klukstad fikk i oppdrag å lage interiøret. Han bodde på denne tiden i Bøverdalen, i samme prestegjeld som Skjåk. Klukstad og hans medhjelper Sylfest Nilsen Skrinde laget dører, vinduer, korskille og kirkestoler, men kanskje viktigere var det at de også skar altertavlen, prekestolen og dekoren over koråpningen. Den siste hadde kong Fredrik 5. monogram.
Klukstad og Skrinde malte også tavlen, prekestolen og korskranken. Dette er senere malt over igjen med tilnærmet samme farger. Altertavlen var Klukstads første. Arbeidet er derfor interessant som en innledning på en svært viktig karriere som kirkekunstner. Hovedverket kom i altertavlen i Lesja kirke, som dateres til 1766. Tavlen i Skjåk er langt mer beskjeden i utformingen. Den arkitektoniske omrammingen legger i vesentlig større grad premissene for komposisjonen, og akantusen er langt mer kontrollert og bretter seg ikke så hemningsløst utover. Den er heller ikke så dyp som i Lesja.
I Klukstad-tavlene får gjerne skurden det meste av oppmerksomheten, men også bildene i tavlene er interessante. Hovedmotivet i tavlen, nattverdscenen, tilhører en liten gruppe malerier som kunsthistorikeren Sigrid Christie kaller «de rituelle nattverdbildene». Dette fordi Jesus er gjengitt idet han gir nattverden til en av disiplene. Det andre og øvre bildet viser treenigheten, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Oppstillingen blir kalt Nådestolen. Gud Fader står i bakgrunnen og favner over de to andre. Han har en pavelig tiara på hodet, noe som forteller mer om forelegget som er benyttet av kunstneren enn om menighetens syn på pavekirken. Kristus selv er gjengitt hengende på korset. Dermed er også korsfestelsen, selve offerhandlingen, med i tavlen. Nederst er Ånden gjengitt som en due.
Skjåk kirke har også en serie andre bilder med bibelske motiver malt på slutten av 1600- og begynnelsen av 1700-tallet, påfallende mange datert til perioden under Den store nordiske krig. Disse hang i de to 1600-tallskirkene som ble revet da denne skulle bygges. Bildene ble ikke bare gitt av velstående bønder, men noen også av folk i lavere skatteklasser. Nesten alle bildene har giverens navn malt under. Bildene er malt etter mer eller mindre kjente europeiske forelegg.
Da Henrik Holst Neumann ble sokneprest i Skjåk i 1905, var mange av bildene i svært dårlig forfatning, og flere av dem var lagt på kirkeloftet. Neumann, som hadde mange kvaliteter og interesser, satte bildene i stand og hang dem tilbake i kirkerommet. På et av bildene mener han å ha funnet signaturen til maler-presten Henning E. Munch fra Vågå.
Også Skjåk kirke har gjennomgått en del endringer, selv om hovedstrukturen og de viktigste inventarstykkene er i behold. Mest interessant er det kanskje at man i 1783 åpnet en dør i koret bak prekestolen for at dåpskorene lettere skulle komme inn i kirken. Det ble på den tiden også åpnet et vindu bak prekestolen, slik at presten skulle få bedre lys på prekestolen.
De største endringene kom kanskje i 1868. Da fikk kirken nye vinduer og dører, og galleriet i koret ble tatt ned. Dette fjernet en del viktige trekk ved den gamle kirken som man i dag ikke umiddelbart tenker på. Kort tid etter fikk også kirken sin første ovn.
Dagens kirkerom skyldes likevel hovedsakelig en restaurering gjort i 1938, da kirken fikk de nåværende benker, alterring, gallerier, og da korskillet igjen fikk tilbake dreide balustre.
Detalj fra prekestolen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.