Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Skoletime i Kandahar (2021)
Afghanske skolejenter under en skoletime i Kandahar i september 2021. Etter Talibans maktovertakelse får jenter fortsatt gå på barneskole, mens det var mer uklart om og hvordan eldre jenter får gå på skole. Undervisningen er i hvert fall kjønnsdelt.
Afghanistan-krigen
Krigen i Afghanistan (2001–2021) fikk store konsekvenser for sivilbefolkningen, deriblant barn. Afghanske skolebarn i et klasserom utendørs i utkanten av Jalalabad, i Nangarhar-provinsen, 16. februar 2014.
Afghanistan-krigen
Av /NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk

I Afghanistan består utdanningen av seks år grunnskole, tre år ungdomsskole og tre år videregående skole. Det er ni år obligatorisk skolegang, og gratis utdanning opp til bachelornivå er lovfestet i grunnloven. Det er utdanningsdepartementet i Afghanistan som har ansvar for utdanningssystemet.

Utdanningssystemet i Afghanistan har vært svært negativt påvirket av mer enn tre tiår med langvarig konflikt og borgerkrig. Etter den internasjonale intervensjonen høsten 2001 og fallet av Taliban stod oppbygging av utdanningssystemet sentralt i gjenoppbyggingen av Afghanistan og fredsprosessen i landet. Utviklingen i utdanningssektoren etter krigen i Afghanistan anses som en av landets største suksesshistorier. Da peker man særlig på den voldsomme økningen av barn som siden 2001 er innskrevet på skolen, inkludert jenter.

Talibans maktovertagelse i 2021 har svært stor betydning for situasjonen i landets utdanningssystem. De siste årenes fremgang står i fare for å bli reversert og påvirker alle ledd i utdanningen. Særlig jenters tilgang til utdanning har blitt rammet.

Andelen av analfabeter blant den voksne befolkningen er blant de høyeste i verden. 43 prosent av befolkningen er lese- og skrivekyndige (UNESCO, 2018). Dette vil si 55,5 prosent av menn og 29,8 prosent av kvinner i Afghanistan. I aldergruppen 15–24 år kan 65,4 prosent lese og skrive.

Store deler av befolkningen er stadig uten tilgang til skolegang. Dette gjelder særlig i landlige områder og for jenter. Dette skyldes i hovedsak fattigdom og svak infrastruktur. I flere deler av landet er mangel på skoler og utilstrekkelig transport de største hindrene for utdanning. Lang skolevei og geografiske barrierer, spesielt i områder med mye fjell, gjør det vanskelig for elevene å nå klasserommene. Estimert er 3,7 millioner barn utenfor skolen i Afghanistan, og 60 prosent av disse er jenter (UNICEF).

Den lave andelen av jenter i utdanning kan blant annet forklares av mangel på kvinnelige lærere, spesielt i landlige områder. Kun 16 prosent av Afghanistans skoler er jenteskoler og flere mangler tilstrekkelige sanitære fasiliteter, noe som hindrer tilgang. En annen faktor er at mange jenter i Afghanistan gifter seg svært tidlig, 17 prosent før fylte 15 år. De siste årene har det vært en voldsom økning i antall lærere, inkludert omtrent 31 prosent kvinner. Det er en utfordring at kun 48 prosent av lærerne har et minimum av akademiske kvalifikasjoner.

Afghanistan er ett av partnerlandene for norsk bistand. Utdanning har vært et av de viktigste satsingsområdene for norsk bistand til Afghanistan, med et særskilt fokus på utdanning for jenter.

Organisering av grunnopplæring

Grunnskole

Grunnskolen går fra første til sjette trinn. Barn starter skolegangen når de er mellom seks og åtte år. Pensum er nasjonalt. Grunnskolen er delt i to sykluser. Fra første til tredje trinn inneholder pensum religion, språk, matematikk og gym, og fra fjerde til sjette trinn har de disse fagene i tillegg til naturfag, historie, geografi og fremmedspråk.

Siden 2001 har antall barn i grunnskolen økt betraktelig, fra 0,9 millioner til 9,2 millioner. Dette inkluderer over 3,5 millioner jenter, fra så å si at ingen jenter hadde tilgang til utdanning. Under Taliban-regimet ble all undervisning av jenter og kvinner forbudt. Antall skoler i landet har økt fra 3400 til 16 400.

Ungdomsskole

Ungdomsskolen varer i tre år, fra syvende til niende trinn. Elever kan søke seg videre til videregående opplæring etter dette. Da har man mulighet til å velge mellom generell studiekompetanse og yrkesfaglige utdanningsretninger. Yrkesfagene varer fra mellom to til fem år. Ifølge UNICEF innrulleres 38 prosent på ungdomsskolen.

Videregående opplæring

Videregående opplæringen varer i tre år, fra tiende til tolvte trinn. Ifølge UNESCO går nærmest 54 prosent på videregående skole.

Høyere utdanning

Avslutningsseremoni Kandahar (2021)
Avslutningsseremoni ved det private Mirwais Neeka-universitetet i Kandahar. Mens statlige universiteter ble stengt i en lengre periode etter Talibans maktovertakelse i august 2021 på grunn av problemer rundt kjønnsdeling og lærermangel, kunne studentene ved dette private universitetet mottar diplomene sine i november 2021.

Den høyere utdanningssektoren inkluderer både universiteter og andre høyere utdanningsinstitusjoner. I 2012 var det 31 offentlige høyere utdanningsinstitusjoner, hvorav 19 universiteter og 12 høyskoler, i Afghanistan. Den private høyere utdanningssektoren har vokst betydelig i landet siden 2001. Eksakte tall er vanskelige å slå fast, men i følge Verdensbanken var det i 2012 mellom 68 til 100 private institusjoner. Andelen som tar høyere utdanning har hatt en kraftig økning siden 2001, spesielt fra 2009, da det første kullet med studenter med grunnskole og videregående opplæring etter krigens slutt søkte seg til høyere utdanning. I 2018 var 14 prosent av menn og 4,9 prosent av kvinner i gang med høyere utdanning (UNESCO, 2018).

Majoriteten av studenter er ved offentlige universiteter. Offentlige og private universiteter har om lag 300 000 studenter, inkludert 100 000 kvinner, ifølge det afghanske departementet for høyere utdanning.

Bachelor

Studenter søker seg til høyere utdanning basert på en nasjonal opptaksprøve. Private høyere utdanningsinstitusjoner har vanligvis ikke krav om opptaksprøve.

På bachelornivå tar studentene ett år med generell utdanning før de spesialiserer seg. Lengden på studieprogrammene varierer.

Master

Det eksisterer svært få masterprogrammer i Afghanistan. De fleste er innen lærerutdanning og ingeniørfag, og de fleste tilbys av de private institusjonene. Enkelte offentlige universiteter har begynt å tilby masterprogrammer i samarbeid med internasjonale universiteter.

Doktorgrad

Doktorgradsprogrammer er nærmest ikke-eksisterende. Nangarhar Universitet, en offentlig institusjon i Jalalabad, lanserte landets første doktorgradprogram i 2014, og flere er under utvikling.

Etter Talibans maktovertakelse i 2021

I august 2021 inntok Taliban Kabul og sikret seg på nytt makten i landet. Selv om detaljene i det nye utdanningssystemet ikke er klare, er det tydelig at befolkningen kan forvente seg store endringer. Læreplanene og undervisningsstoffet som ble undervist de siste 20 årene, anses som lite nyttig av Taliban. Det skal fokuseres i større grad på islamske verdier i en ekstrem konservativ tolkning. Myndighetene arbeidet med nytt pensum som skal innføres.

Det er usikkert i hvilken grad jenter og kvinner fortsatt vil få tilgang til utdanning, særlig høyere utdanning. I desember 2022 ble afghanske kvinner til tross for internasjonale protester utestengt fra universitetene. Det er store bekymringer knyttet til sensur, restriksjoner og stengning av høyere utdanningsinstitusjoner.

Kort tid etter maktovertagelsen har Taliban forbudt jenter i hele landet å ta videre utdanning etter barneskolen. Det vil si at kun gutter kan fortsette utdanningen på ungdomsskolen etter 6. klasse. Dette minner om forbudet fra 1996 til 2001, da den forrige regjeringen fra Taliban ikke tillot at jenter gikk på skolen. Det nye forbudet mot at jenter kan gå på ungdomsskolen har blitt noe nyansert av talibanske myndigheter i løpet av høsten 2021, og de har blant annet uttalt at de ønsker å gjenåpne ungdomsskolene for jenter. Kun et fåtalls ungdomsskoler er foreløpig åpne for jenter i enkelte provinser nord i landet. Forbudet har vekket sterke internasjonale reaksjoner i tillegg til frykt blant jenter i Afghanistan som er usikre på egen fremtid og videre skolegang.

Som konsekvens av maktovertakelsen er finansieringen av utdanningssektoren sterkt truet. Nesten halvparten av utdanningsbudsjettet i 2020 ble finansiert av bistand fra internasjonale aktører, og disse midlene er ikke nødvendigvis lenger til disposisjon for myndighetene etter maktovertakelsen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg