Skotfos Bruk

I 1872 ble det anlagt et tresliperi på Skotfoss av Waldemar Drewsen, eieren av papirfabrikken Bentse Brug i Kristiania. Drewsen tilhørte en gammel dansk papirfabrikant-familie. Skotfos Træsliberi skulle sikre råstofftilgangen for papirproduksjonen ved bedriften i hovedstaden. Drewsens sliperi ble satt i drift med fire vertikale slipesteiner, men ble både i 1881 og 1887 utvidet med to nye slipesteiner. I 1881 produserte sliperiet 2000 tonn 50 % våt tremasse, mot 5000 tonn 6 år senere. I 1887 sysselsatte sliperiet 46 mann.

Virksomheten var imidlertid lite lønnsom for Drewsen. I 1890 ble den solgt til bankhuset Tho. Joh. Heftye & Søn, generalkonsul Chr. Christophersen og ingeniør Benjamin Sewell. Kjøperne dannet sammen med godseier H. Wedel-Jarlsberg aksjeselskapet Løveid Fabrikker, med formål å bygge en integrert papirfabrikk på stedet.

Det beskjedne anlegget ble revet for å gi plass til den imponerende fabrikken som i årene 1891–1892 ble reist under Sewells ledelse. Sewell var grunnleggeren av treforedlingsselskapet Union Co. i Skien. Med ham som medeier var det kanskje naturlig at de to selskapene ble slått sammen til et nytt og større Union Co. med bruk både i Skien og på Skotfoss. Skotfos Bruk ble i utgangspunktet bygget for hele seks papirmaskiner. Fabrikken ble Union-selskapets flaggskip og en av Europas største papirfabrikker.

Oppstarten ble imidlertid hemmet av både drifts- og omsetningsproblemer, og allerede i 1893 måtte Benjamin Sewell trekke seg på grunn av sviktende helse. Som administrerende direktør for Union Co. ble Gustav Carl Fangel Smidth, som kom fra dansk papirindustri, ansatt. Han har fått mye av æren for den sterke veksten som Skotfos Bruk og Skotfoss-samfunnet ble til del. Fabrikksjef ved Skotfos Bruk var i mange år ingeniør H. Allum.

Driften ble satt i gang med to fourdrinier- og to yankee-papirmaskiner for en produksjon av 3000 tonn bedre papirkvaliteter årlig. Smidth sørget imidlertid for å skaffe to nye papirmaskiner, slik at fabrikken ble komplett i forhold til den opprinnelige planen på seks maskiner. Dermed kunne produksjonen økes til 12 000 tonn papir. Produksjonen ble samtidig lagt om til hovedsakelig trykk-/avispapir. Rundt århundreskiftet 1900 ble det investert i ytterligere én papirmaskin. Produksjonskapasiteten kom opp i ca. 20 000 tonn. Fem år senere ble det produsert hele 30 000 tonn. Union Bruk i Skien produserte cellulose for fabrikken på Skotfoss, samt 3 500 tonn pakkpapir til selskapets eget behov for emballasje.

Den voldsomme produksjonsveksten krevde økt sliperikapasitet. I 1896 var ti slipesteiner i drift basert på 4000 hk fra seks turbiner. I 1901 ble kapasiteten utvidet gjennom bygging av sliperi B på et bergknaus midt i Skotfossen. Fabrikken fikk nå 24 slipesteiner basert på 10 000 hk. I 1910 ble sliperikapasiteten på ny betydelig utvidet. Skotfos Bruk produserte i underkant av 5000 tonn 50 % våt tremasse i 1893, ca. 20 000 tonn i 1900 og så mye som 60 000 tonn i 1914.

Skotfoss utviklet seg til et eget lokalsamfunn sentrert rundt fabrikken, slik industrireising gjorde mange steder i landet. Likevel dreide det seg for de fleste steder ikke om storindustri. På Skotfos Bruk derimot var det i 1895 600 arbeidere, etter århundreskiftet 1900 hele 900. Det krevde en stor tilflytning av arbeidskraft, ikke bare fra Telemark. Det kom blant annet mange fagarbeidere fra Sverige. Bedriften bygget boliger for funksjonærer på åsen rett ovenfor fabrikken. Der lå også bestyrer- og formannsboligen. Egne områder ble regulert til arbeiderboliger, hvor Union Co. garanterte for byggelånene. Skotfos Bruk bekostet bygging av kirken på stedet og realiserte planene for en offentlig folkepark. En tid utga bedriften Skotfos Avis.

I et industrisamfunn som Skotfoss vokste det fram sterke fagforeninger. På Skotfos Bruk var ledelsen så romslig het det, at den så igjennom fingrene med at arbeiderne leste den liberale avisa Varden. Det ble forsøkt med ferieordning lenge før det var vanlig, og Telemarks første private sykekasse ble etablert her. I 1907 ble fabrikken rammet av den første arbeidskonflikten. Det endte med lønnsøkning for arbeiderne og en styrket posisjon for fagforeningen. Mellomkrigstiden var en vanskelig tid for industrien, med økonomiske kriser og depresjon. Fabrikkledelsen ville rasjonalisere driften. Arbeiderne kjempet imot, fordi mange mistet jobbene sine. I 1923, 1924 og 1926 oppsto nye konflikter og streiker. I 1931 ble industrien rammet av en landsomfattende storstreik.

Til tross for problemene i mellomkrigstiden, og til tross for at morselskapet Union Co., var i dyp krise, ble det gjennomført nye investeringer på Skotfos Bruk. En stor brann ved fabrikken i 1930 resulterte i et omfattende moderniseringsprogram. Blant annet ble to av papirmaskinene byttet ut. Den ene av disse har senere blitt solgt til provinsen Dang Dong i Kina.

Moderniseringen økte tremasseproduksjonen til 75 000 tonn og papirproduksjonen til 50 000 tonn i året. 1964–1975 var en effektiv driftsperiode på Skotfos Bruk. Produksjonen var noen år oppe i 135 000 tonn tremasse og 80 000 tonn papir, hovedsakelig avispapir, men også noe finpapir. Union Co. var blitt et storkonsern etter å ha kjøpt opp mange treforedlingsbedrifter i Drammens- og Telemarksvassdraget. Skotfos-fabrikken var likevel konsernets viktigste bærebjelke, i mange år en ren gullgruve.

En periode lå også Unions hovedkontor i et påkostet administrasjonsbygg på Skotfoss. Fra 1975 var det imidlertid slutt på investeringene. Isteden ble det satset i Skien. En ny stor papirmaskin ved Union Bruk ble anskaffet. I 1980 vedtok konsernledelsen å avvikle driften ved Skotfos Bruk. Lokalbefolkningen engasjerte seg sterkt mot nedleggelsen, og fikk i samarbeid med Industridepartementet og Union Co. i stand prøvedrift. Til tross for en periode med gode resultater, ble fabrikken endelig nedlagt i 1986. Fabrikkbygningene ble solgt i 1998.

• Norsk industrihistorie før 1940
• Norsk industrihistorie etter 1940
• Union – bedrift

• Borchsenius, J. 1913-14: Norges handel, sjøfart og industri i tekst og billeder. Bratsberg Amt. Kristiania: A. M. Hanches Bogtrykkeri og Forlag.
• Coll, Axel Ludvigsen 1900: Skiensfjordens Industri i tekst og billeder. Kristiania: A. M. Hanches Forlag.
• Engelstad, Per H. 1983: Skotfos mot strømmen. Industriell omstilling. Utgitt av Skiens næringsråd. Trykt: Erik Tanche Nilssen A/S, Skien.
• Gardåsen, Tor Kjetil 1992: Arbeiderboligen i Grenland ca. 1850-1930. Industriarbeidernes byggeskikk og boligforhold ved industristedene Skotfoss, Borgestad, Menstad, Porsgrunn, Vold, Herre og Fossing. Trykt: Skjelsvik [T.K. Gardåsen].
• Halvorsen, Tor 1984: Kriseleiing og leiarkrise – industripolitiske strategiar og foretakskontroll. Ein kommentar til «Skotfos-rapporten». I Vardøger 15/1984.
• Holand, Johan E. 1993: Skotfoss fram i lyset. Lokalhistorie utgitt av Skotfoss historielag.
• Holtvedt, Tarje 2006: «Etterlatte papirer». I tidsskriftet ABM, nr. 1 – 2006. Årg. 3. Utgitt av ABM-utvikling.
• Haakonsen, Ronald 1999: Union 125 år: 1873–1998. Med hovedvekt på siste 25 års- epoke – fra storutbygging via kriseår til ny fremgang og utvikling. Skien: Union.
• Koren, Claus J. 1994: «Aktieselskabet Union og underet på Skotfos». I: 11 beretninger fra skogindustriens historie. [Oslo]: Selvig Publ. Beretningene er tidligere trykket i tidsskriftet Norsk Skogindustri i årene 1987–1988.
• Kittilsen, Ingolf 1952: Union Co. En norsk storbedrifts historie gjennom 80 år: 1873–1953. Oslo 1979: Universitetsbiblioteket. (Org. utg. Oslo: 1952).
• Kittilsen, Ingolf 1953: Trekk fra Unionkonsernets datterselskapers historie. Oslo. (Maskinskrevet, 70 bl.)
• Lindskog, Bjarne 1985: Arbeiderbevegelsen på Skotfoss gjennom 100 år – 1885–1985. Skien: Skotfoss Arbeiderlag.
• Rusten, Dag 1983: Produktivitet i praksis. Skotfos Bruk, produktivitetsevnen reddet bedriften. Oslo.
• Sneltvedt, Isak, Edvard Gjermundsen, Abraham E. Johansen og Olaf Vasbø 1997: Hverdagsslit: gamle papirarbeidere forteller. Skien: Skavan miniforlag.
• Strømme Svendsen, Arnljot 1973: Union 1873–1973. En norsk treforedlingsbedrifts liv og eksistenskamp. Oslo: H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). I anledning Unions 100-års- jubileum.
• The Union Co., Skien. Artikkel i tidsskriftet The Paper Maker’s Circular and Rag merchants’ Gazette, oktober 1895. Bedriften blir nøye beskrevet og visualisert gjennom fotografier.