Strelitzia

Plantene har grunnstilte, bananplantelignende blad. Blomsterstilkene rekker noe over bladene og ender i et farget svøp som omslutter fire eller flere eiendommelig formede blomster. Bare eldre planter blomstrer. Blomstene kommer ut av en vannrett, stiv slire som fungerer som sitteplass for besøkende fulger. Selve blomsten består av en ytre krets på tre oransjefarga blomsterblader og tre sterkt blå indre blomsterblader. To av de blå blomsterbladene er sammenvokst til en nebblignende struktur som innholder nektarium.

Når solfugler, som er de viktigste pollinatorene, besøker blomsten sitter de på den vannrette strukturen mens de slikker i seg nektar. Når fuglen sitter på blomsten åpner blomsterbladene seg og pollenbærerne som finnes inni den vannrette strukturen vil overføre pollen til fuglens føtter.

I tillegg til paradisfuglblomst dyrkes også den hviteblomstra Strelitzia augusta (S. alba) som kalles hvitfuglblomst.

Navnet Strelitza ble gitt av Joseph Banks til ære for dronning Charlotte av Mecklenburg-Strelitz som var dronning av Storbritannia fra 1761 til 1818. Artsnavnet reginae for den arten Banks beskrev betyr dronning. Charlotte ga Banks og William Aiton i oppdrag å utvikle hagene ved Kew Palace der hun bodde. Disse hageanleggene ble senere til den botaniske hagen i London, Kew Gardens .

• blomsterplanter