TIMSS – Store norske leksikon

TIMSS er en internasjonal studie som evaluerer elever i grunnskolen i fagene matematikk og naturfag. Studien gir informasjon om elevenes kompetanse i matematikk og naturfag, viser forskjeller mellom land og viser utvikling over tid. TIMSS gjennomføres hvert fjerde år, fra og med 1995, og Norge har deltatt i alle, med unntak av 1999. Hittil siste gang var i 2023. Data fra TIMSS inngår som del av Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for skolen (NKVS).

Faktaboks

Etymologi: forkortelse for engelsk Trends in Mathematics and Science Study

I Norge er det elever fra femte og niende klasse som deltar i TIMSS. Fra denne gruppen trekkes det et representativt utvalg. Elevene som deltar besvarer en skriftlig prøve med oppgaver i matematikk og naturfag som varer om lag to timer. Deretter svarer de på et spørreskjema der de gir uttrykk for erfaringer, holdninger og interesser, spesielt knyttet til undervisningen i de to fagene, men også om forhold i hjemmet og om trivsel, tilhørighet og skolemiljø.

I tillegg svarer elevenes lærere og skoleledere på spørsmål om læringsmiljø, skolens ressurser og lærerkvalifikasjoner. Fra og med 2019 besvares oppgaver og spørreskjema digitalt.

TIMSS ble første gang gjennomført i 1995. Norge har deltatt hver gang, bortsett fra i 1999. TIMSS arrangeres av International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA).

Hvem som deltar

TIMSS-studiene retter seg mot både barne- og ungdomstrinnet. De fleste land deltar med elever fra fjerde og åttende klasse. Dette gjorde også Norge fram til og med 2011. Etter avtale med IEA er det imidlertid, fra og med 2015, elever fra femte og niende trinn som deltar for Norge, fordi norske elever var ett år yngre enn elevene i de andre nordiske landene som er med i TIMSS. Dette vanskeliggjorde sammenlikning av resultater. For å kunne rapportere trend også i 2015, deltok Norge dette året med elever fra fire trinn; fjerde, femte, åttende og niende.

Dette førte til at Norges plassering på rangeringen i TIMSS 2015 ble betydelig bedre enn ved tidligere runder med TIMSS, ettersom Norge da begynte å bruke femte og niende klasse som elevgrupper i stedet for fjerde og åttende.

Bakgrunn og utvikling

IEA gjennomførte helt fra 1970-tallet internasjonale studier for matematikk og naturfag i skolen. Det begynte på 1970-tallet med separate studier for matematikk og naturfag: FIMS (First International Mathematics Study) og FISS (First International Science Study).

På 1980-tallet kom en ny runde med slike studier, henholdsvis SIMS (Second International Mathematics Study) og SISS (Second International Science Study). SISS (1983–1985) var den første internasjonale studien av elevers faglige prestasjoner som Norge deltok i.

I stedet for å gjennomføre nye separate studier for matematikk og naturfag i 1990-årene, satte IEA i gang en kombinert studie av matematikk og naturfagene. Denne studien fikk navnet TIMSS, som i første omgang sto for Third International Mathematics and Science Study, gjennomført i 1995.

IEA bestemte senere å beholde betegnelsen TIMSS også for påfølgende studier, men T-en i forkortelsen står nå for Trends. Bak navneskiftet til Trends in International Mathematics and Science Study ligger det også at man i TIMSS ønsker å si noe om trender, altså utvikling over tid. TIMSS gjennomføres hvert fjerde år, slik at det etter publisering av resultater fra TIMSS 2023 foreligger data fra åtte runder med TIMSS over en periode på nærmere 30 år. Det gir grunnlag for viktig og interessant forskning og refleksjon.

Organisering av TIMSS

Antallet land som deltar i TIMSS har vokst, og i 2023 var det 64 land som deltok. Land fra Europa er den største gruppen, men også land fra Asia, Afrika, Sør- og Nord-Amerika, samt Australia og New Zealand deltar.

Det internasjonale senteret for TIMSS er tilknyttet Boston College i USA og har ansvaret for den overordnede organiseringen av undersøkelsen på oppdrag fra IEA. De har også ansvaret for lesestudien PIRLS. Forskere fra flere av de deltakende landene deltar i internasjonale ekspertgrupper med ulike ansvarsområder. Norske forskere har deltatt i flere ekspertgrupper for TIMSS.

Det er Utdanningsdirektoratet som på vegne av Kunnskapsdepartementet finansierer den norske deltakelsen i TIMSS og de andre internasjonale studiene Norge deltar i. Gjennomføring av alle TIMSS-studiene har vært lagt til Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo. Datainnsamling for TIMSS 2023 foregikk våren 2023. Da deltok omtrent 12 000 elever fra 318 skoler i Norge.

Hva TIMSS måler

Elevene besvarer en to-timers prøve med oppgaver i matematikk og naturfag. Prøven består dels av flervalgsoppgaver, der elevene skal velge ett av flere svaralternativer, og dels av åpne oppgaver, der elevene skal skrive egne svar. Det er omtrent like mange flervalgsoppgaver som åpne oppgaver. I TIMSS har man mange flere oppgaver (om lag ti timer) enn det hver enkelt elev kan besvare. Det betyr at hver enkelt elev bare svarer på et lite utvalg av oppgavene. Dette systemet gjør at man totalt kan dekke større deler av det faglige innholdet.

På grunnlag av testresultatene og data man ellers har fra elevenes spørreskjema, regner man ut den totale testskåren på de ulike oppgavene og testen som helhet. Disse resultatene blir standardisert til å gi en middelverdi på 500, med en spredning (standardavvik) på 100. Denne skalaen ble konstruert ved testingen i 1995, som en middelverdi av de land som deltok den gang. Senere resultater er derfor målt i forhold til dette utgangspunktet, slik at 500 nå omtales som «skalamidtpunktet». Man kan måle utvikling over tid (trender) ved at en stor del av oppgavene beholdes fra én testrunde til den neste. Denne prosessen er nokså komplisert, og innebærer også at det kan bli store feilmarginer.

Det er om lag 200 oppgaver i både matematikk og naturfag ved hver testrunde for hvert av de to klassetrinnene. Omtrent halvparten av disse blir frigitt etter at testingen er fullført, men den andre halvparten holdes hemmelig fordi den skal brukes ved neste testrunde. Frigitte oppgaver publiseres på den internasjonale og de nasjonale hjemmesidene til TIMSS.

Utvalg

I hvert land trekkes det et representativt utvalg av elever fra hvert klassetrinn. I TIMSS 2023 deltok det i Norge 5301 elever fra 160 skoler på femte trinn og 6324 elever fra 157 skoler på niende trinn. Dette utgjør om lag sju prosent av de elevene som går på hvert av disse trinnene. Fra deres besvarelser regner man ut resultatene for hele populasjonen, altså alle elevene på dette klassetrinnet.

Elevene velges ut etter strenge statistiske kriterier. I TIMSS er det (i motsetning til PISA) hele klasser som blir trukket ut for deltakelse. Dette gjør det mulig å relatere de faglige resultatene til faktorer som har å gjøre med lærernes kvalifikasjoner, undervisning, skolens ressurser og så videre. Slike bakgrunnsdata fremskaffes ved at elever, lærere og skoleledere svarer på spørreskjemaer.

Lærerne får spørsmål om blant annet bakgrunn og utdanning, syn på fagene de underviser i og trivsel i jobben. Skolelederne svarer på spørsmål blant annet om elevenes interesse for skolearbeid og om ressurser og rekruttering av lærere til skolen. Elevene får eksempelvis spørsmål om sin hjemmebakgrunn, om interesse for skolearbeid, om hvor godt de liker fagene og om de opplever å bli ertet og plaget på skolen. For de yngste elevene (femte klasse) besvarer også foreldrene et spørreskjema.

Hensikten med å la alle aktørene i skolen svare på spørsmål, er å få et best mulig grunnlag for å kunne trekke slutninger om hva som påvirker elevenes resultater, motivasjon, interesser og trivsel i skolen.

I likhet med de andre internasjonale skoleundersøkelsene er deltakelse i TIMSS obligatorisk for de skolene, lærerne og elevene som trekkes ut. Denne ordningen ble innført i 2014.

I motsetning til PISA, kan man si at TIMSS undersøker tradisjonell skolekunnskap, basert på landenes læreplaner, og med oppgaver som i stor grad likner på oppgaver som gis i vanlig undervisning. Men siden prøven er den samme i alle land, kan den ikke være fullstendig tilpasset læreplanene i hvert enkelt deltakerland. Det vil måtte inngås kompromisser og tilpasninger.

TIMSS-studien gir (i likhet med for eksempel PISA og PIRLS) informasjon på «systemnivå», altså for landets skolesystem. Det gis ikke, og kan heller ikke gis, tilbakemeldinger til den enkelte elev, klasse eller skole.

TIMSS-studiene gir et vell av informasjon som kan brukes til å kaste lys over situasjonen for matematikk og naturfag i skolen, både i et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv. I likhet med PISA brukes informasjonen fra TIMSS-undersøkelsene for å evaluere landenes undervisningssystemer, og de er ofte utgangspunkt for politisk og offentlig debatt om norsk skole.

Resultater TIMSS 2023

De første resultatene fra TIMSS 2023 ble offentliggjort i desember 2024 ved at det ble publisert en internasjonal hovedrapport, samt nasjonale rapporter i de enkelte deltakerlandene. I Norge ble det laget en kortrapport med presentasjon av de viktigste resultatene.

Norske elever på femte trinn har hatt en liten nedgang siden undersøkelsen i 2019. Likevel scorer elevene godt over det internasjonale snittet. I matematikk på barnetrinnet er Norge på nivå med svenske og finske elever, og bedre enn danske. I naturfag er nivået likt med svenske elever, svakere enn finske elever og bedre enn danske elever.

Elevene på niende trinn har resultater på samme nivå som i 2019 og der ligger de nærmere det internasjonale snittet. Samtidig er 43 prosent av niendeklassingene på laveste nivå i naturfag og 37 prosent på laveste nivå i matematikk.

Det er nokså små forskjeller mellom resultatene til gutter og jenter, mens det er klare forskjeller basert på elevenes hjemmebakgrunn, slik det utmerker seg i alle slike studier.

De norske TIMSS-rapportene, både for TIMSS 2019 og 2023 legger stor vekt på at det er liten undervisningstid i naturfag i norsk skole, spesielt på ungdomstrinnet. Det er bare ett land i undersøkelsen som har færre undervisningstimer i naturfag enn Norge på ungdomstrinnet.

For både matematikk og naturfag og i begge elevgrupper er det sørøstasiatiske land som topper rangeringene; Singapore, Japan, Korea, Taiwan og Hongkong.

Arbeidsmiljø, mobbing og trivsel

TIMSS har også en rekke data knyttet til skole- og læringsmiljø, lærerkvalifikasjoner, læreplaner, motivasjon, trivsel, mobbing, trygghet og tilhørighet. Videre forskning på data fra TIMSS-studiene kaster lys over sammenhengen mellom slike data og elevenes faglige prestasjoner. På hjemmesiden til TIMSS gis det fortløpende en oversikt over slik forskning.

I sin kortrapport fra TIMSS 2023 konkluderer forskerne med at det generelt er mindre mobbing i norsk skole sammenlignet med andre land. «Sett i et internasjonalt perspektiv, viser TIMSS 2023 resultatene at norske elever trives godt, skolene oppleves som trygge, de føler at de hører til og det er få elever som blir mobbet.» Men det noteres også at hvis utviklingen observeres over tid, er det en negativ tendens.

Norske elever gir uttrykk for større skoletilhørighet og trivsel enn gjennomsnittet av elever internasjonalt, men sammenlignet med tall fra TIMSS 2019 er både elever og lærere mindre tilfredse med skolemiljøet i TIMSS 2023.

Lærerne

Hele 95 prosent av lærerne oppgir at de er tilfredse med jobben. Videre rapporterer rundt 90 prosent av lærerne at de de har høy grad av fagdidaktisk trygghet, men at de føler seg mindre trygge på bruk av utforskende metoder i naturfagundervisningen. I likhet med tidligere TIMSS-undersøkelser, er det svært få norske naturfaglærere som oppgir at de har deltatt i noen form for etter- og videreutdanningsaktivitet de to siste årene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

4. mars 2014 skrev Rolf Vegar Olsen

Jegbeskrev endringene for litt siden i et annet kommentarfelt, men ble kastet ut. Er derfor usikker på om disse kommentarene kom fram.Forslaget inneholder relativt beskjedne endringermed følgende begrunnelser:1) Oppdatere artikkelen slik at den gir en mer presis presentasjon av fakta om undersøkelsen2) Fjerne den noe merkelige opplysningen hvor forfatteren legger inn sitt eget navn som ansvarlig for gjennomføringen av en tidlig forløper til TIMSS. Dette framstår som rart når så mange andre personer har hatt en langt større betydning for prosjektet i Norge enn ham. dessuten er det også inkonsistent med andre oppslag, eksempelvis PISA. Jeg har også fjernet nåværende prosjektleder for å være konsistent. En annen måte å være konsistent på ville være å inkludere de nåværende prosjektlederne i forskningsstudier som nevnes i Store norske. dersom det er viktig å få fram at Sjøberg var leder for SISS bør det heller lages et eget oppslag om SISS.3) Fjernet passasjen om PIRLS fordi den gir inntrykk av at IEA driver kun med PIRLS og TIMSS. Dette er bare to av mange studier som organisasjonen initierer (se lenken til IEA i saken). Foreslår at det lages et eget oppslagsord om PIRLS i SNL (og eventuelt andre tilsvarende studier)4) Moderert noen utsagn hvor forfatteren kommer med påstander som vanskelig lar seg verifisere. Lite leksikalsk i formen.

4. mars 2014 skrev Kjell-Olav Hovde

Mange takk for gode innspill. PIRLS står på lista. Kjell-Olav

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Utdanningsevaluering

Svein Sjøberg

Professor emeritus, Universitetet i Oslo