Thomas Alsgaard

Thomas Alsgaard ble født i Lørenskog, men familien flyttet til Enebakk da han var ett, og han vokste opp der. Fra de tidligste gutteårene ble han tatt hånd om av en meget dyktig, skiinteressert far, og det skulle ikke gå lang tid før man kunne registrere hans helt spesielle talent.

I perioden 1989–1992 deltok han i juniormesterskapene med soleklare seire i 16-, 17-, 18- og 19-årsklassene på begge distanser. I sitt siste juniormesterskap slo han toeren med godt over to minutter på 20 km. Og i verdensmesterskapet for junior i 1991 kom den virkelige bekreftelsen på hva som bodde i ham. Da vant han begge de individuelle rennene og var ankermann på Norge seirende stafettlag. Tre VM-gull kunne 19-åringen henge rundt halsen.

Langrennssporten preget ungdommen hans, men foreldrene gjorde det klart at han skulle fullføre videregående skole. I 1992 debuterte den 20 år gamle Alsgaard i seniorklassen i NM med 7. plass på 15 km som beste plassering, og året etter vant han to sølvmedaljer i norgesmesterskapet – bare slått av den senere naboen Bjørn Dæhlie. I 1994 kom det første NM-gullet, vunnet i 15 km jaktstart under mesterskapet i Vegårshei, hvor sølvvinneren Sture Sivertsen var over minuttet etter i mål. Denne prestasjonen kopierte han i 1997 og 1999. Han ble dessuten tremilsmester i 1996 og 1997.

Men Thomas Alsgaards talent pekte mot noe større og mer prestisjefylt enn nasjonale mesterskapsmedaljer. Særlig skulle hans fremragende egenskaper i fristil – og hans evner som spurtkanon – bringe ham til topps i mange harde oppgjør.

Den første store triumfen kom på hjemmebane under OL på Lillehammer i 1994. Her fikk Thomas Alsgaard sin olympiske debut på 30 km fristil i 18 graders kulde. Med løpere som Bjørn Dæhlie, Vladimir Smirnov, Torgny Mogren og Silvio Fauner blant forhåndsfavorittene var Alsgaard i beste fall en outsider før start. Men Alsgaard vant gull, og Bjørn Dæhlie kom på andreplass, 47 sekunder bak.

På Lillehammer var han også med på å vinne sølv på 4×10 km stafett. Mange mente i etterkant at Alsgaard burde gått ankeretappen i stedet for Dæhlie.

I Nagano fire år senere fikk Alsgaard selv gå siste etappe, og greide å få strukket sin høyrefot de nødvendige centimeterne foran Italias Silvio Fauner i sluttoppgjøret. Før dette hadde Thomas Alsgaard allerede tatt sitt OL-gull nummer to. Han startet 24 sekunder etter Bjørn Dæhlie på 15 km jaktstart, men tok ganske snart igjen konkurrenten og var suveren i spurten.

Som ankermann på stafettlaget ledet Alsgaard Norge til VM-gull både i Thunder Bay i 1995 og i Trondheim i 1997. I Trondheim fikk han også bronse på en spennende 30 km.

Sesongen 1997–1998, som gikk uten internasjonale mesterskap, benyttet Thomas til å vinne en suveren seier i verdenscupen. I løpet av vinteren vant han begge distansene – 15 km klassisk og 30 km fristil – under konkurransene i Ramsau, og det ble triumf i Svenska Skidspelens 10 km i Falun. Sammenlagtseieren ble brakt i havn ved hjelp av ikke mindre enn fem andreplasser i verdenscupen – og ikke minst etter en drabelig duell med Bjørn Dæhlie om det ettertraktede trofeet.

Før mesterskapet i Ramsau i 1999 hadde Thomas hatt sykdom og uhell og hadde derfor fått en turbulent oppladning til konkurransene. En sølvmedalje på 30 km foran Bjørn Dæhlie ga imidlertid bud om videre suksess. Og den kom i rikelig monn da han tok igjen 57 sekunder på Dæhlie på 15 km jaktstart og fikk sitt tredje VM-gull. Ryggproblemer gjorde at Alsgaard ikke var på sitt beste i klassisk, men et kraftig snøvær under rennet gjorde det tungt å gå først, og Alsgaard tok raskt inn forspranget til teten. Spurtnederlaget for Østerrikes Christian Hoffmann i stafetten ble imidlertid en bitter opplevelse. Alsgaard følte han hadde sviktet de tre andre på laget.

Alsgaard hadde hatt noen tunge sesonger i forkant av OL i Salt Lake City i 2002. Han kom seg imidlertid i form til mesterskapet og gikk inn til sølv på jaktstartøvelsen – en medalje han delte med landsmannen Frode Estil etter et durabelig spurtoppgjør. Tre år senere fikk de begge tildelt gull etter at vinneren Johann Mühlegg var blitt avslørt i doping. På stafetten sikret Alsgaard Norge gull med nok en spurtseier over Italia.

Foran VM i 2003 var Alsgaard nok en gang usikker på formen etter en noe trøblete oppladning. Han slo imidlertid til allerede på åpningsdistansen, som var 30 km klassisk fellesstart. Nok en gang var det spurt-ferdighetene som sikret ham seieren, på en dag da Norge også tok sølv (Anders Aukland) og bronse (Frode Estil). Stafetten i samme mesterskap huskes av skiinteresserte best for svenske Jørgen Brinks totalkollaps på siste etappe. Svensken hadde en luke på drøyt 20 sekunder få kilometer før mål, men «møtte veggen». Dette ga Alsgaard muligheten til å sikre gullet for Norge, nok en gang i et spurtoppgjør – denne gangen mot Tysklands ankermann Axel Teichmann.

Thomas Alsgaard vant sju individuelle NM-gull i perioden 1994–2000 (fire i jaktstart, to på 30 km, én på 10 km) og ble tildelt kongepokalen i 1997 og 2000. I junior-NM vant Alsgaard åtte individuelle gull (av åtte mulige). Han ble tildelt Holmenkollmedaljen i 2001.

Alsgaard avsluttet skikarrieren etter 2003-sesongen og har senere vært blant annet rallykjører, hjelpetrener for det svenske herrelandslaget i langrenn (2005–2007), langrennstrener for de norske skiskytterne og ekspertkommentator i NRK, blant annet under ski-VM i Holmenkollen i 2011. I 2007–2008-sesongen gjorde han et lite comeback og gikk flere lange turløp, med femteplass i Vasaloppet som beste resultat. Så sent som i 2012 gikk han inn til bronsemedalje på 15 km fristil under NM på ski på Voss.

• langrenn
• langrenn – norske mestere
• norske gullmedaljevinnere i OL
• olympiske mestere og verdensmestere i nordiske grener

• Jorsett, Per: Norsk biografisk leksikon 2
• Jorsett, Per, Dalby, Åge og Greve, Jan (2006): Olympiske vinterleker 1924-2006. Akilles forlag.
• Pettersson, Kjell Ivar (2014): Historien om OL og VM på ski. Dreyer forlag
• Lahlum, Hans Olav og Tronstad, Øyvind (2022): Historien om Vinter-OL 1924-2018, bind 2. Cappelen Damm
• Sundby, Jørn (2024): VM på ski 100 år, 1925-2025. Sportsarkivet