Tissots indikatriks er en metode som brukes for å vise feil som ulike kartprojeksjoner innfører. Det er ikke mulig å gjengi et tredimensjonalt objekt som Jorden på et flatt kart uten å innføre feil. Tissots indikatriks viser hvordan kartprojeksjonen forvrenger form, areal, retning eller lengde.
Faktaboks
- Uttale
-
tissås indikatriks
Metoden ble utviklet i 1859 av den franske kartografen Nicolas Auguste Tissot (1824–1904).
Tissots indikatriks er sammensatt av uendelig små (infinitesimale) sirkler på jordoverflaten. Jorden projiseres deretter på et kart ved hjelp av en kartprojeksjon. Formen på sirklene beskriver deformasjonen og hvordan feilen varierer i kartet. Hvilken kartprojeksjoner en bruker, er avhengig av hvilke egenskaper man ønsker å bevare i kartet. Det er særlig tre egenskaper kartprojeksjoner forsøker å bevare: flateriktig, vinkelriktig, og avstandsriktig (se kartprojeksjon for detaljer). Et kart kan aldri både være flateriktig og vinkelriktig. Nedenfor vises det eksempler på flateriktige og vinkelriktige kartprojeksjoner og hvordan Tissots indikatriks endres av disse kartprojeksjonene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.