Rundt 1048, vinteren etter at kong Magnus den gode døde, ble Tora Torbergsdatter fra Giske ifølge sagaen gift med Harald Hardråde. Kong Harald var allerede gift med Ellisiv fra Russland, og relasjonen til Tora må i utgangspunktet ha vært et frilleforhold. Hva som ligger i det når sagaen skriver at kongen giftet seg med Tora, kan man derfor undres over. Flerkoneri i tradisjonell forstand var neppe akseptert, mens frilleforhold var svært vanlig. Det er nesten et mønster blant kongene i denne perioden at de gifter seg med svenske, danske eller russiske fyrstedøtre. Slike ekteskapsallianser borget for fred og vennskap mellom de nordiske rikene og var viktige for at de norske kongene skulle bli akseptert av det gode nordiske selskap. Like vanlig var det at de hadde utenomekteskapelige forhold som gjerne resulterte i barn, noe som jo også var tilfelle med forholdet mellom Tora Torbergsdatter og Harald Hardråde.
Forholdet mellom Tora Torbergsdatter og kong Harald kan altså langt på vei forklares ut fra politikk og alliansebygging. Tora stammet fra en av sin samtids mektigste slekter. Høvdingene av Giske-ætten spilte en sentral rolle i maktpolitikken, og forholdet mellom Tora Torbergsdatter og Harald Hardråde skapte sterke bånd mellom kongefamilien og stormennene fra Giske. Denne relasjonen var nok av gjensidig stor betydning, og vi ser hvordan den ytterligere styrkes gjennom giftermålet mellom Jorunn, Tora søster, og Ulv Uspaksson, kongens stallare. Det at to av Giske-høvdingens døtre ble giftet inn i kongefamilien eller den nære kretsen rundt kongen, viser tydelig hvor viktig det var for kongen å ha et godt forhold til Giske-høvdingene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.