Tsung Dao Lee

Tsung Dao Lee var en kinesisk-amerikansk fysiker som særlig ble kjent for sine arbeider innen kvantefysikk. Han fikk Nobelprisen i fysikk i 1957 for sitt samarbeid med Chen Ning Yang om speilingssymmetri.

Lee tok doktorgrad i fysikk i Chicago i 1950, der han var elev av Enrico Fermi, og studerte fysikk og astronomi i Chicago og California i åra 1950–1951. Han var medlem av Institute for Advanced Study ved Princeton i perioden 1951–1953, og professor der i perioden 1960–1963. Han var professor ved Columbia University i perioden 1953–1960 og igjen fra 1963, dessuten hadde han flere opphold som gjesteprofessor ved forskjellige kinesiske universiteter.

Lee ble tidlig lagt merke til for fremragende teoretiske arbeider innafor statistisk mekanikk, kjernefysikk, elementærpartikkelfysikk og kvantefeltteori. Sammen med Chen Ning Yang lanserte han i 1965 ei rekke forslag til eksperimenter for å etterprøve om paritet (speilingssymmetri) var bevart i fundamentale kvantefysiske prosesser. På den tida ble det antatt at bevaring av paritet hadde absolutt gyldighet. Lee og Yang tvilte på dette. Eksperimenter utført kort tid etter bekrefta mistanken deres. For disse arbeidene fikk de i 1957 sammen Nobelprisen i fysikk. Lee var da bare 31 år.