Ulysses (romsonde)

Ulysses ble bygget for studier av Solas polare områder. Det forutsatte at den måtte bevege seg i et baneplan som var nær loddrett på Jordens baneplan. Ved hjelp av Jupiters gravitasjonsfelt, under en nær passasje i februar 1992, ble sondens baneplan vridd i en retning som var bare ti grader forskjellig fra retningen til Solas rotasjonsakse (polakse). Sondens endelig bane rundt Sola hadde en elliptisk form med omløpstid på 6,2 år, hvor den største og minste avstanden fra Sola var henholdsvis 5,4 AU (astronomiske enheter) og 1,3 AU.

I denne banen beveget Ulysses seg over Solas sydpolområde i juni–november 1994. Avstanden ned til Solen var da 2,3 AU. Første passering over nordpolområdet fant sted i juni–september 1995. ESA og NASA innså etter hvert at det var muligheter og gode grunner for å forlenge Ulysses' operasjonstid i rommet. Det førte til i alt tre passasjer over hvert av polområdene. De øvrige to passasjene over sydpolen fant sted fra slutten av 2000 til tidlig 2001 og i 2007, mens nordpolområdet ble observert i siste halvdel av 2001 og i 2008.

Ulysses var utstyrt med tre radioantenner for å sikre trygg kommunikasjon og overføring av data. Den største antennen hadde et spenn på 72 meter. Kommunikasjonen med sonden gikk via NASAs Deep Space Network til mottakerstasjoner i Madrid, Canberra (Australia) og Goldstone (California, USA).

Blant sondens ti instrumenter var SWOOP (Solar Wind Observation Over the Poles of the Sun) sentral for registrering av positive ioner og elektroner i solvinden. Øvrige instrumenter omfattet to magnetometre for måling av magnetiske feltstyrker, et instrument som registrerte tettheten av kosmiske støvpartikler, og optikk for studier av røntgen- og gammastråling fra ekstremt varme kilder. Retningen til kildene for utbruddene av gammastråling kunne bare lokaliseres ved å sammenholde nær samtidige registreringer fra andre romsonder.

Ulysses observerte Sola gjennom nesten to hele solflekkperioder. Fra dens bane over polområdene ble det for første gang mulig å danne tredimensjonale bilder av Solas heliosfære.

Målinger med Ulysses bekreftet at de høye solvindhastighetene på omkring 750 kilometer per sekund kom via åpne, utadrettede magnetiske felter som er forankret i Solas polare områder. De mer langsomme strømmene av solvind, med hastighet omkring 350 kilometer per sekund, stammer fra lavere solare bredder som inneholder løkkeformede magnetiske strukturer.

Fra observasjoner i 2007 og 2008, som falt sammen med minimum aktivitet mellom to foregående maksima i solaktivitet, registrerte Ulysses de svakeste magnetiske feltene i Solas polare områder som var blitt registret med rombaserte instrumenter.

Ulysses' målinger viste at partikkelstrømmer fra universet var 30 ganger kraftigere enn tidligere kjent.

Vekselvirkningen mellom solvind og kometer var ikke den samme hver gang. Ulysses krysset den 1. mai 1996, noe uventet, halen til kometen C/1996 B2 Hyakutake, og påviste av den strakk seg ut over 3,8 AU. I 2004 ble rester av halen til komet C/1999 T1 McNaught-Hartley skjøvet inn i Ulysses' bane av en CME (Coronal Mass Ejection). I 2007 passerte Ulysses gjennom halen til den spesielt lyssterke kometen C/2006 P1 McNaught. Denne førte til at en solvindhastighet på omkring 700 kilometer per sekund straks ble mindre enn 400 kilometer per sekund.

Kontakten med Ulysses ble avbrutt 30. juni 2009 som følge av svekket strømproduksjon på sonden og sviktende kapasitet ved bakkestasjonene. Den hadde da vært virksom i hele 18 år og 246 dager, hvilket var fire ganger lengre enn opprinnelig forventet og fikk derved dekket endringer i solaktivitet gjennom én og en halv elleveårsperiode.

• Sola
• romobservatorium
• Solar Orbiter

• Ulysses nettsider (NASA)