Ungarns geografi

Geologisk utgjør Ungarn et nedsunket område, Det pannoniske bekken, med granitt- og skiferbergarter dekket av yngre løsavleiringer. Den store ungarske slette, Alföld, øst for Donau, som er nesten helt flatt, utgjøres av Nagy-Alföld, «den store sletta», i de midtre og østlige deler av landet, og Kis-Alföld, «den lille sletta», i nordvest. Jordsmonnet består her av mye løss og sandjord, enkelte steder i form av flygesand.

Store områder er oppdyrket og drenert, og det opprinnelige slettelandskapet, ungarsk puszta er kun bevart i enkelte naturparker. En del av pusztaen, som i dag utgjør nasjonalparken Hortobágy på nesten 75 000 hektar, ble i 1999 oppført på UNESCOs verdensarvliste. Terrenget i nordøst og vest for Donau er høyere, med innslag av bakkeland.

Bakonyskogen (200–700 meter over havet), nord for Balaton, som er landets største innsjø, når i Körishegy opp i 709 meter over havet. Berggrunnen består av kalkstein og dolomitt. Lenger nordøst ligger den skogdekkede Mátra-regionen, med Ungarns høyeste topp, Kékes (1014 meter over havet).

I nordvest danner Donau grensen mot Slovakia, i sørvest danner Drava grensen mot Kroatia. Landets andre hovedelv er Tisza, som renner nesten parallelt med Donau og fra øst, opptar Körös og Maros. Langs elvene ligger en rekke diker, elvevoller og dreneringssystemer for å hindre oversvømmelser på de lave elveslettene. Ved grensen mot Østerrike ligger den grunne innsjøen Fertö Tó (tysk Neusiedler See).