Unge Høyre

Unge Høyre har fra starten av prioritert kurs- og skoleringsvirksomhet mer målbevisst enn kanskje noen annen ungdomsorganisasjon. Det faste, årlige Elitekurset er et allsidig utdanningsprogram for kommende ledere i partiet. I tillegg til ren politisk skolering har kursing i tale- og debatteknikk alltid hatt en sentral plass i Unge Høyre.

Unge Høyre var tidlig ute og flagget at en bredest mulig borgerlig regjering burde overta etter valget 2013. Det er et standpunkt Unge Høyre har holdt fast på i samtlige stortingsvalg i moderne tid.

Det vakte oppsikt da Unge Høyres landsmøte i juni 2018 inntok flere kontroversielle standpunkter som er i direkte strid med moderpartiets politikk. Ungdomsorganisasjonen gikk blant annet inn for å legalisere bruk av mildere illegale rusmidler, som cannabis. Unge Høyre sa dessuten ja til aktiv dødshjelp i særskilte tilfeller.

Høyres ungdomsorganisasjon har de siste femti årene engasjert seg mer eller mindre kontinuerlig for å berede grunnen for norsk medlemskap i EU.

Fra 5. klasse bør det etter Unge Høyres mening settes karakterer i basisfagene matematikk, norsk og engelsk. Fritt skolevalg har også høy prioritet, og det bør bli lovfestet rett til å evaluere lærerne.

Unge Høyre stiller seg ellers blant annet positiv til arbeidsinnvandring, globalisering og mer frihandel. Derimot er Høyres ungdom motstander av EUs datalagringsdirektiv, mot alle former for kvotering til verv og stillinger, og organisasjonen går inn for å fjerne NRK-lisensen og all pressestøtte.

Unge Høyre ønsker ellers å senke den kriminelle lavalderen fra dagens 15 til 14 år. Organisasjonen ønsker generelt skattelette, men er positiv til å skattlegge forurensende virksomhet hardere.

Unge Høyre har på samme måte som andre politiske ungdomsorganisasjoner lenge spilt en viktig rolle som rekrutteringsorgan for moderpartiet. Flere kjente Høyre-politikere har vært ledere i Unge Høyre, blant annet Jan P. Syse, Rolf Presthus, Per-Kristian Foss, Kaci Kullmann Five, Jan Petersen, Jan Tore Sanner, Børge Brende, Ine Marie Eriksen og Torbjørn Røe Isaksen.

Unge Høyres Landsforbund, som ungdomspartiet formelt heter, ble stiftet i 1922 med formål å samle all norsk ungdom som vil arbeide for en konservativ, borgerlig politikk.

Det var i de større byene Høyre først fikk egne ungdomsforeninger. Det skjedde allerede på slutten av 1800-tallet, først i Stavanger, deretter i Oslo, og så i en rekke andre byer i Sør-Norge. Men de konservative ungdomsforeningene arbeidet hver for seg.

I 1922 gikk foreningene sammen i et landsforbund, og derfor regnes dette året som Unge Høyres stiftelsesår. Den første formannen var Lorentz Vogt fra Oslo. Oppslutningen om Unge Høyre, målt i antall medlemmer, har variert sterkt. Ved inngangen til 1970-årene var organisasjonen på sitt største, med nær 40 000 medlemmer.

• Høyre
• norske politiske partier

• Unge Høyre

• Foss, Per-Kristian: Innenfra, 2010
• Isaksen, Torbjørn Røe (red.): Unge Høyre. Mulighetsorganisasjonen, 2006
• Sejersted, Francis: Høyres historie bind 3. Opposisjon og posisjon, 1984