Volrath Vogt

Vogt ble født i Danmark og kom til Norge tre år gammel. Vogt vokste opp dels i Tune i Østfold, der hans far var sogneprest fra 1820 og senere prost, dels hos onkelen Nils Nilsen Vogt, som var bestyrer for Borgerskolen i Christiania.

Han tok examen artium i 1834. Han studerte deretter teologi og ble cand.theol. fra Universitetet i Christiania i 1838.

I 1839 ble Vogt ansatt som timelærer ved Oslo Katedralskole (da Christiania Katedralskole). Året etter ble han konstituert som adjunkt ved samme skole, og han ble utnevnt til overlærer i 1852.

Vogt underviste i religion, geografi og fransk. Hans elever har skildret hans inspirerende undervisning i religion. Det var i dette faget han utformet sin fremstilling av den bibelske historie.

Vogt tok ofte imot sine elever i hjemmet, der husholdersken Marthe stelte godt for både ham og gjestene. Han var etter elevers utsagn elskverdig og omtenksom overfor dem, men han kunne også være håndfast i sin lærerrolle. Hans undervisning satte dype spor hos mange av hans elever.

Da han døde 1889, hadde han således vært virksom i 50 år ved katedralskolen. Ved 50-årsjubileet opprettet tidligere elever et legat i hans navn til beste for skolen.

Vogt hadde allerede fra 1841 utgitt flere mindre skrifter med stoff fra Bibelen. Det lå derfor et inngående forarbeid bak utgivelsen av den første «lille» bibelhistorien, Bibelhistorie med Lidt af Kirkens Historie, 1858. Dette verket nådde en enestående utbredelse. Etter 30 år var boken ved Vogts død i 1889 utkommet i 26 opplag og hadde passert den første million eksemplarer. Senere har boken nådd henimot 100 opplag i Norge (herunder mange utgaver på nynorsk og samisk), og den er oversatt til en rekke språk.

Vogts bibelhistorie var fortettet og forenklet, med sammendrag av det bibelske stoff og bruk av den dramatiske billedrikdommen i Det gamle testamente og Det nye testamente. Han framhevet de menneskelige trekkene i det bibelske persongalleriet, samtidig som han skapte bevissthet om den religiøse dimensjonen i fortellingene.

Nye skolelover fra 1860 gjorde det ønskelig med en egen utgave av bibelhistorien for de høyere skoler, og den første utgaven for dette skoleslaget kom 1862.

• Udtog af Kirkehistorien nærmest til Brug ved de lærde Skoler, 1843
• Forklaring af Matthæi Evangelium til Skolebrug, 1849 (2. utg. 1881)
• Forklaring af Johannes’s Evangelium til Skolebrug, 1856
• Bibelhistorie med Lidt af Kirkens Historie, 1858 (57. opplag 1928, ny utg, ved L. Holsvik 1931, 14. opplag 1963, senest faksimileutg. av 1963-utg., Alta 2002; nynorsk utg. 1896, finsk utg. 1864, samisk utg. 1866, svensk utg. Lund 1876, engelsk utg. ved B. J. Muus, Decorah (Iowa) 1878, gassisk utg. Antananarivo 1874)
• En større Bibelhistorie, 2 bd., 1859–60 (2. utg. i 1 bd., 1861)
• Bibelhistorie med Beskrivelse af det Hellige Land for Borger- og høiere Almueskoler, 1862 (15. opplag 1898)
• Forklaring af Luthers lille Katekismus, efter Pontoppidan, 1865 (6. utg. 1884)
• Kirkehistorie til Skolebrug, 1865 (10. opplag 1901)
• Reise i det Hellige Land og Syrien, tilleggshefte til Folkevennen, 1865
• Det Hellige Land, 1868 (2. opplag 1889)
• Mattæus’ Evangelium i ændret Oversættelse med Anmærkninger, 1884
• Stykker af 12 Kapitler af første Mosebog, i ændret Oversættelse med Anmærkninger, 1886

• Den norske kirke
• Oslo katedralskole

• Norsk Skoletidende 1889, s. 257–258
• E. Aas: Kristiania katedralskole i det nittende århundre, 1935, s. 178–181
• E. Høigård: Oslo katedralskoles historie, 1942
• A. Aarflot: biografi i NBL1, bd. 18, 1977