W. H. Auden

W. H. Auden var en britisk dikter. Han bosatte seg i USA i 1939 og ble amerikansk borger i 1946.

Han tilhørte først en gruppe forfattere som hadde studert sammen i Oxford og Cambridge, blant andre Stephen Spender, Louis MacNeice, Cecil Day Lewis og Christopher Isherwood. De var politisk sterkt venstreorienterte og flere av dem deltok i borgerkrigen i Spania. Auden var også der en kort tid.

Auden fant sitt særpreg i et tett, moderne, ofte sjargongpreget symbolspråk, med bilder hentet fra teknikk og psykologi, overraskende, rammende, men av og til gutteaktig ukritisk eller bare virtuost. Problemene i tiden så han gjerne som nevroser i stor målestokk. Hans første diktsamling, Poems, kom i 1930, og han ble snart både enfant terrible og det store navnet i sin generasjon. Look, Stranger! (1936) inneholder noen av hans vakreste dikt.

Sammen med Christopher Isherwood skrev han tre versdramaer preget av politisk satire og forkynnelse og med et sterkt psykologisk innslag, The Dog Beneath the Skin (1935), The Ascent of F 6 (1936) og On the Frontier (1938). Reiseskildringene Letters from Iceland (1937) og Journey to a War (1939, fra Kina) ble skrevet i samarbeid med henholdsvis MacNeice og Isherwood. I diktsamlingen Another Time (1940) er politiske spørsmål og krigssituasjonen i forgrunnen. Det samme gjelder det versifiserte New Year Letter (1941), som også viser hans tiltagende interesse for Søren Kierkegaard.

Juleoratoriet For the Time Being (1944) er det første betydelige tegnet på hans orientering i religiøs retning; han bekjente seg senere til en høykirkelig kristendom. Et lengre dikt i dialogform, The Age of Anxiety (1948), analyserer vår åndelige situasjon i et temmelig vanskelig symbolspråk. Senere kom blant annet diktsamlingene Nones (1952), Homage to Clio (1960), About the House (1966) og Epistle to a Godson (1972) og essaysamlingene The Dyer's Hand (1963) og Forewords and Afterwords (1973). Collected Shorter Poems, 1927–57 ble utgitt i 1966 og Collected Longer Poems i 1968.

Auden ble i 1950 Associate Professor ved University of Michigan og var i årene 1956–1961 Professor of Poetry ved universitetet i Oxford. I sine senere år bodde han for det meste sammen med sin venn Chester Kallman i nærheten av Wien, hvor han døde. Han har øvd stor innflytelse både i Europa og USA.