adferdsøkonomi – Store norske leksikon

Daniel Kahneman er den mest betydningsfulle forskeren innen adferdsøkonomien.

Kahneman i Davos januar 2013 på World Economic Forum

Av Remy Steinegger/World Economic Forum.

Lisens: CC BY NC SA 3.0

Adferdsøkonomi er en retning innen økonomifaget som trekker på innsikter fra blant annet psykologifaget. Adferdsøkonomien forklarer individers adferd med at vi har begrenset rasjonalitet og at andre motiver også spiller en rolle i atferden vår. Dette i motsetning til standardantakelsene i økonomisk teori, som antar at de fleste aktører og individer er fullstendig rasjonelle, og motiverte av en snever egeninteresse.

I økonomisk teori er rasjonalitet når et individ alltid velger det optimale alternativet mellom ulike handlingsalternativer. Dette er matematiske modeller, som av og til nødvendige for å kunne forklare komplekse konsepter. Likevel har antakelsene om at individer er rasjonelle gitt økonomer problemer med å forklare en lang rekke viktige økonomiske fenomen. Det er disse problemene adferdsøkonomien forsøker å løse.

Samfunnsforsker Herbert A. Simon mente at den eksisterende økonomiske forståelsen av rasjonalitet ikke i tilstrekkelig grad forklarte den typen beslutninger mennesker faktisk tok. Hans økonomiske teorier tok hensyn til ulike begrensninger, blant annet tilgjengelig informasjon, varierende mental kapasitet og tid. For dette arbeidet mottok han Nobels minnepris i 1978.

Begrenset rasjonalitet og flere motiver

Professor Richard H. Thaler ved University of Chicago vant Nobelprisen i økonomi i 2017 for sitt arbeid innen adferdsøkonomien.

Richard H. Thaler

Av Chatham House.

Lisens:

En rekke studier har vist at mennesker ofte har dårlig selvkontroll og systematisk avviker fra de planene de legger for framtiden. Det gjelder for eksempel innenfor områder som konsum og sparing, helse, utdanning og livsstil. Disse funnene står i kontrast til standardantakelsene (om rasjonelle aktører) i økonomisk teori.

Adferdsøkonomien peker på at folk har andre motiver enn å maksimere sin snevert definerte nytte. Moralske hensyn, for eksempel ønsket om å bli behandlet rettferdig, og ønsket om å behandle andre rettferdig, er viktig for mange. Folks oppfatninger av rettferdighet er imidlertid kompleks og avviker både mellom individer i samme samfunn og mellom samfunn.

Viktige bidrag i adferdsøkonomi har også modifisert standardantakelsen om at preferanser er stabile. Eksperimentelle studier har dokumentert at preferanser er avhengig av kontekst og sosial identitet. For eksempel avhenger forbruket av godteri og frukt av tilgjengeligheten deres i butikken.

Prospektteori

En milepel i adferdsøkonomiens historie var Daniel Kahneman og Amos Tversky utvikling av prospektteorien i 1979. De studerte beslutninger under risiko og usikkerhet og fant at mennesker vurderer utfall opp mot et referansepunkt, og legger mer vekt på tap enn på gevinster ut fra det referansepunktet.

Prospektteorien ser først på hvordan beslutningssituasjoner er formulert. Hvordan valgalternativ som blir presentert, påvirker de valgene vi tar. For eksempel: «Du har 90 prosent sjanse til å vinne», kontra «Du har 10 prosent sjanse til å tape». De fleste føler seg bedre med det første, selv om det betyr det samme.

Tap viktigere enn gevinst

Teorien ser blant annet på hvordan vi evaluerer tap versus gevinst.

Forskningen til Kahneman og Tversky viser for eksempel at hvis man taper 100 kroner, føles det veldig dårlig. Men hvis man vinner 100 kroner, føles det ikke like bra som å tapet føltes dårlig. Dette kalles tapsaversjon – tap gjør mye mer vondt enn gevinster føles bra.

Nåværende situasjon påvirker utfall

Videre forklarer teorien også at beslutninger påvirkes av utgangspunktet vårt – den nåværende eller ønskede situasjonen. Dette får oss til å tenke på endringen fra utgangspunktet, og fokuset skifter altså til relative endringer, i stedet for absolutte endringer. For eksempel, hvis du får 200 kroner når du forventer 100 kroner, blir du glad. Men hvis du forventer å få 500 kroner og får 200 kroner, blir du skuffet – selv om 200 kroner er det samme i begge tilfeller. Denne sammenligningen mellom ønsket og realiteten påvirker også altså valg og beslutninger.

Kahneman og Tversky fant også at mennesker legger uforholdsmessig stor vekt på små sannsynligheter.

Sammen forklarer disse elementene av prospektteorien hvorfor folk noen ganger tar store sjanser for å unngå å tape penger, eller kjøper lodd i lotteri selv om oddsen er liten. Teorien brukes blant annet forklare hvorfor mennesker vurderer ting de eier høyere enn når samme ting kan kjøpes på det frie markedet. Den kan også forklare hvorfor mennesker er uvillige til å selge sine eiendommer med tap, enten det er aksjer eller hus.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

I Nudge You er et danskt initiativ som beskriver egen og andres forskning relatert til adferdsøkonomi og nudges (dulting)
Nudge blog

Litteratur

Kahneman, Daniel. Tenke, fort og langsomt, 2012. Oslo: Pax forlag.
Simon, Herbert A., 1947, Administrative Behavior: A Study of Decision-Making Processes in Administrative Organization, first edition, New York: Macmillan.
Thaler, Richard, 2015. Misbehaving : The Making of Behavioral Economics, W. W. Norton & Company
Thaler, Richard og Sunstein, Cass. Nudge: Improving Decisions About Health, Wealth, and Happiness. Revised and Expanded edition, 2009. New York: Penguin Books

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Adferdsøkonomi

Nanna Lauritz Schönhage

Førsteamenuensis i statsvitenskap, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet