Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Kahneman i Davos januar 2013 på World Economic Forum
Daniel Kahneman er den mest betydningsfulle forskeren innen adferdsøkonomien.

Adferdsøkonomien er en retning innen økonomifaget som trekker på innsikter fra blant annet psykologifaget. Den prøver å forklare atferd til individer gjennom å modifiserer standard antakelsene i økonomisk teori som pleier å anta at de fleste aktører er fullstendig rasjonelle, og motiverte av en snever egeninteresse. I eksisterende økonomiske teorier betydde det å være «rasjonell» at når et individ velger mellom ulike handlingsalternativer, velger det alltid det optimale alternativet (for å nå egeninteressen).

Disse antakelsene har gitt økonomer problemer med å forklare en lang rekke viktige økonomiske fenomen, og utifra disse manglene blomstret atferdsøkonomi frem. Atferdsøkonomi antar heller at vi har begrenset rasjonalitet og at andre motiver også spiller en rolle i atferden vårs.

Denne blomstringen kom blant annet fra arbeidet til nobelprisvinner Herbert A. Simon som mente at den eksisterende økonomiske forståelsen av rasjonalitet ikke i tilstrekkelig grad forklarte den typen beslutninger mennesker faktisk tok. Han foreslo at begrenset rasjonalitet skulle ta hensyn til tilgangen på informasjon og den beregningskapasiteten som mennesker, faktisk besitter, og de omgivelsene de lever i. Med andre ord ønsket han at teorien hans skulle ta hensyn til ulike begrensninger, blant annet tilgjengelig informasjon, varierende mental kapasitet og tid. Disse begrensningene fører til at vi tar valg som bare er tilfredsstillende, i stedet for å fortsette å lete etter det beste (mest rasjonelle) alternativet.

Prospektteorien

En milepel i adferdsøkonomiens historie var Daniel Kahneman og Amos Tversky utvikling av prospektteorien i 1979. De studerte beslutninger under risiko og usikkerhet. og fant for det første at mennesker vurderer utfall opp mot et referansepunkt og legger mer vekt på tap enn på gevinster ut fra det referansepunktet.

Prospektteorien ser først på hvordan beslutningssituasjoner er formulert. Hvordan valgalternativ som blir presentert, påvirker de valgene vi tar. For eksempel: «Du har 90 % sjanse til å vinne», kontra «Du har 10 % sjanse til å tape». De fleste føler seg bedre med det første, selv om det betyr det samme.

Teorien utvikles videre til å se på hvordan vi evaluerer tap versus gevinst. Forskningen til Kahneman og Tversky viser at hvis man taper 100 kr, føles det veldig dårlig. Men hvis man vinner 100 kr, føles det ikke like bra som å tapet føltes dårlig. Dette kalles tapsaversjon – tap gjør mye mer vondt enn gevinster føles bra. Videre, forklarer teorien også at beslutninger påvirkes av utgangspunktet vårt – den nåværende eller ønskede situasjonen. Dette får oss til å tenke på endringen fra utgangspunktet, og fokuset skifter altså til relative endringer, i stedet for absolutte endringer. For eksempel, hvis du finner 200 kr når du forventet 100 kr, blir du glad. Men hvis du forventet 500 kr og fikk 200 kr, blir du skuffet – selv om 200 kr er det samme i begge tilfeller. Det er altså denne sammenligningen mellom ønsket og realitet som påvirker også valg og beslutninger.

De fant også at mennesker legger uforholdsmessig stor vekt på små sannsynligheter.

Sammen forklarer disse elementene av prospektteorien hvorfor folk noen ganger tar store sjanser for å unngå å tape penger, eller kjøper lodd i lotto selv om oddsen er liten. Teorien brukes blant annet forklare hvorfor mennesker vurderer ting de eier høyere enn når samme ting kan kjøpes på det frie markedet. Den kan også forklare hvorfor mennesker er uvillig til å selge sine eiendommer med tap, enten det er aksjer eller hus.

Begrenset rasjonalitet og flere motiver

Richard H. Thaler
Professor Richard H. Thaler ved University of Chicago vant Nobelprisen i økonomi i 2017 for sitt arbeid innen adferdsøkonomien.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

En rekke studier har også vist at mennesker ofte har dårlig selvkontroll og systematisk avviker fra de planene de legger for framtiden. Begge disse funnene står i kontrast til standardantakelsen i økonomisk teori.

Manglende selvkontroll ser ut til å være et grunnleggende problem innenfor mange viktige anvendelsesområder som konsum og sparing, helse, utdanning og livsstil.

Adferdsøkonomien har også dokumentert at folk har andre motiver enn å maksimere sin snevert definerte nytte. Spesielt har litteraturen etablert at moralske hensyn, for eksempel ønsket om å bli behandlet rettferdig og ønsket om å behandle andre rettferdig, er viktig for mange.

Det er imidlertid også dokumentert at folks oppfatninger av rettferdighet er komplekse og avviker både mellom individer i samme samfunn og mellom samfunn.

Viktige bidrag i adferdsøkonomi har også modifisert standardantakelsen om at preferanser er stabile. Eksperimentelle studier har dokumentert at preferanser er avhengig av kontekst og sosial identitet. For eksempel avhenger forbruket av godteri og frukt av tilgjengeligheten deres i butikken.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

  • I Nudge You er et danskt initiativ som beskriver egen og andres forskning relatert til adferdsøkonomi og nudges (dulting)
  • Nudge blog

Litteratur

  • Ariely, Dan. Predictably Irrational, Revised and Expanded Edition: The Hidden Forces That Shape Our Decisions, 2010. New York: Harper Perennial
  • Kahneman, Daniel. Tenke, fort og langsomt, 2012. Oslo: Pax forlag.
  • Simon, Herbert A., 1947, Administrative Behavior: A Study of Decision-Making Processes in Administrative Organization, first edition, New York: Macmillan.
  • Thaler, Richard, 2015. Misbehaving : The Making of Behavioral Economics, W. W. Norton & Company
  • Thaler, Richard og Sunstein, Cass. Nudge: Improving Decisions About Health, Wealth, and Happiness. Revised and Expanded edition, 2009. New York: Penguin Books

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg