Aksjebrev er et dokument som viser eiendomsrett til én eller flere aksjer, altså eierandeler i et selskap. Ordningen med aksjebrev er erstattet av en ordning med føring av aksjebok. Aksjebrev har siden 1. januar 2000 ingen rettsvirkning. Samling av utgåtte aksjebrev er blitt en hobby, og gamle aksjebrev kan få høy verdi som samlerobjekter.
aksjebrev
Aksjebrev. Gamle aksjebrev kunne ha meget forseggjort utforming, og er i mange tilfeller blitt samlerobjekter, selv om selve aksjene er verdiløse. Det avbildede aksjebrevet ble aldri det man kaller et gullkantet papir. Det ble utstedt av Nationalbryggeriet i Kristiania, et bryggeri som gikk konkurs før det fikk startet driften.
Aksjebrevets innhold
Et aksjebrev skulle ifølge loven dateres og inneholde informasjon om aksjeeierens navn, selskapets navn, aksjebrevets nummer, aksjens pålydende verdi og antallet aksjer som aksjebrevet omfattet. Aksjebrevet skulle underskrives av styret eller minst to styremedlemmer (Lov om aksjeselskaper av 1976 § 3-5 andre ledd).
Ordningen opphører
Ved innføringen av den nye aksjeloven av 1997 ble ordningen med aksjebrev opphevet i norsk rett. Tidligere utstedte aksjebrev opphørte å ha rettsvirkning fra 1. januar 2000.
Ny ordning med aksjeeierbok
Ordningen med utstedelse av aksjebrev er erstattet av en ordning der styret i selskapet fører en aksjeeierbok med fortegnelse over hvem som eier aksjer i selskapet (Lov om aksjeselskaper av 1997 § 4-5).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.