De første kommersielle utgivelsene av innspilt musikk ble utgitt på plater av skjellakk med en avspillingstid på tre til fem minutter. Da publikum ønsket innspillinger av klassisk musikk med lengre varighet, krevde det mange plater. For å produsere en symfoni måtte man bruke opptil 30 plater. Disse ble lagt i bokliknende album med et stabilt papir imellom hver plate. Albumet inneholdt også tekster som ga informasjon om musikken og innspillingen. Plateselskapet Odeon utga slike album fra 1905.
Plateselskapet Columbia Records introduserte LP-platen (Long Playing) i 1948 og innledet det som senere ble kalt «albumæraen». LP gjorde det mulig å gi ut like mye musikk som de tidligere albumene med flere skjellakplater på bare én plate. Likevel beholdt man betegnelsen «album».
Fra 1970-tallet overtok kassetten mye av salget fra LP-platene, og fra slutten av 1980-tallet tok CD-platen over markedet. Deretter kom digital distribusjon av musikk på MP3 og strømmetjenester. Betegnelsen album ble overført også til de nye formatene.
I dag utgis de fleste album på strømmetjenester. Salget av vinylplater, platespillere og CD-er har økt de siste årene, og det synes derfor som om fysiske formater som vinylplater og CD-er finner sin plass ved siden av strømmetjenestene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.