Antroposofi er en filosofisk bevegelse som ble grunnlagt av østerrikeren Rudolf Steiner (1861–1925). Antroposofien, slik den ble utarbeidet av Steiner, fremstår ikke som en religion, men som en filosofi eller «åndsvitenskap» som ønsker å forene naturvitenskap og intuisjon, og som hevder å gi en gradvis dypere innsikt både i den fysiske og den høyere, åndelige verden. Samtidig kommer antroposofiens grunntanker til uttrykk i et bredt register av ulike aktiviteter: kunst, drama, pedagogikk, jordbruk og medisin.
antroposofi
Rudolf Steiner-huset i Oslo, det første huset i Norge utformet etter Rudolf Steiners arkitekturidealer, slik de kom til uttrykk i hans Goetheanum i Dornach i Sveits. Huset, opprinnelig en eldre murvilla, ble ombygd etter tegninger av arkitektene Eivind Thomassen og Odd Gengenbach i 1956
Av
ØR/KF-arkiv ※ .
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Sentrale ideer
Ifølge antroposofien er mennesket av åndelig natur; det er utgått fra en åndelig verden og skal vende tilbake til en åndelig tilværelse. Fra denne tilværelsen blir mennesket gjenfødt på jorden. Denne læren om gjenfødelse blir kombinert med en lære om karma og en lære om menneskets astrallegeme, som sammen med ånden stiger opp fra jorden ved døden. I høyere sfærer kan mennesket utvikles videre (hjulpet av engler og høyt utviklede menneskeånder) inntil det påbegynner et nytt jordisk liv.
En forutsetning for antroposofien er teosofien, som Steiner var en ledende tysk representant for i årene 1902–1912. En konflikt med ledelsen i Teosofisk samfunn førte imidlertid til at Steiner brøt med teosofene og dannet Antroposofisk Selskap i 1913.
Karakteristisk for antroposofien er foreningen av forestillinger fra teosofisk okkultisme med ideer fra tysk idealisme, Johann Wolfgang von Goethes naturfilosofi samt utviklingslæren.
Organisering og utbredelse
I 1913 fikk antroposofien sitt internasjonale senter, Goetheanum, i Dornach ved Basel. Ved Steinerskolene blir antroposofiens pedagogiske ideer lagt til grunn, og et biodynamisk jordbruk bygger på tanken om at ånd også kan påvirke dyr og planter.
Antroposofien har særlig gjennom Steinerskolene fått en forholdsvis stor internasjonal utbredelse som et motkulturelt, spiritualistisk alternativ til de formative ideene i den vestlige verden. Det finnes også eksempler på at en del kunstnere har latt seg inspirere av antroposofien. Men ikke minst på grunn av Steiners radikale okkultisme har hans «åndsvitenskap» hatt liten betydning utenfor kretsen av overbeviste antroposofer.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Heistø, Rigmor, red.: Dette tror vi, 2. utg., 1997, 21-25, isbn 82-7886-014-9
- Mathisen, Arve, red.: Antroposofien : essays, 1997, isbn 82-90059-89-2
- Sandved, David: Har vi bruk for en åndsvitenskap? : innføring i antroposofi, 1999
- Schiøtz, Cato & Peter Normann Waage, red.: Fascinasjon og forargelse : Steiner og antroposofien sett utenfra, 2000, isbn 82-530-2142-9
- Steiner, Rudolf: Min livsvei, 1999, isbn 82-7940-004-4
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.