besittelse

Dersom en persons rådighet over en ting har en viss fasthet, sier man at vedkommende har besittelse over tingen. I begrepet ligger imidlertid ikke noe om rådigheten er berettiget eller ikke – derfor omtales både tyvens rådighet over tyvgodset som besittelse av dette, like mye som man snakker om en eiers besittelse av sine ting.

Besittelsesbegrepet har historisk sett vært sterkt omdiskutert i rettslitteraturen. I dag er det alminnelig akseptert at innholdet av begrepet besittelse må avgjøres ut fra den enkelte rettsregelen som tillegger besittelsen betydning.

Man kan skille mellom ulike former for besittelse:

• Tingsbesittelse (det alminnelige herredømmet over en ting, som vanligvis tilkommer en eier) kontra rettighetsbesittelse (hvor det bare foreligger en begrenset rådighet over tingen, for eksempel utøvelse av en hogstrett).
• Besittelse i eget navn (hvor besitteren fremtrer som eier, uten hensyn til om han virkelig er det) kontra besittelse i fremmed navn (man besitter tingen for en annen, for eksempel ved lån, leie eller funn av hittegods).
• Umiddelbar (fysisk) besittelse, altså det direkte herredømme over tingen i eget eller fremmed navn, kontra middelbar (juridisk) besittelse, som er besittelse formidlet gjennom en annen, for eksempel gjennom en låntager eller leietager.

Blant besittelsens rettsvirkninger etter norsk rett kan nevnes at besitteren har strafferettslig vern mot andres inngrep i besittelsen, er berettiget til nødverge og har i enkelte tilfeller rett til tingens avkastning. Videre er besittelse et vilkår for hevd, okkupasjon og tilbakeholdsrett.

Skal en avtale om pant i løsøre få rettsvern, må besittelsen fratas eieren (pantsetteren). For sondringen mellom tyveri og underslag er besittelse avgjørende: Tyven tilegner seg ting som en annen besitter, mens man taler om underslag hvis gjerningsmannen selv har besittelsen i utgangspunktet.

Forskjellig fra besittelse er ihendehavelse, hvor det foreligger en adgang til faktisk rådighet over tingen, men hvor denne foregår under slike omstendigheter at den virkelige besitterens herredømme ikke bortfaller. Den ansattes tilegnelse av arbeidsgiverens ting vil således måtte bedømmes som tyveri, men er det en overordnet, vil forholdet bli oppfattet som underslag.

• obligasjonsrett