brasmegras

Brasmegrasarter har en rosett av smale blader som sitter i toppen av en forveda jordstengel. Denne jordstengelen har sekundær tykkelsesvekst og barklignende utside. Bladene har ledningsstrenger som omgis av fire luftkanaler. Det finnes både eviggrønne arter og arter som danner nye blader i takt med sesongene i områdene der artene er evolvert.

Sporangiene er kuleforma og sitter på oversida av bladenes basis. Brasmegrasordenen er heterospore, som er et trekk som finnes igjen i dvergjamneordenen. Disse plantene har ingen spesiell mekanisme for sporespredning, men er avhengige av vann for reproduksjon.

Arter i brasmegrasfamilien finnes geografisk sett over hele jorda, men er økologisk hovedsakelig avgrensa til næringsfattige innsjøer, elver og midlertidig oversvømte områder. Utenfor Norge finnes noen arter i høytliggende fuktige områder.

I Norge finnes det to arter i brasmegrasfamilien. Disse artene er ganske like, men har noe ulik utbredelse.

• Stivt brasmegras er trolig den mest utbredte av de to og er nokså utbredt over hele landet der de økologiske forholdene er de rette. Denne arten finnes hovedsakelig i næringsfattig vann der bunnen består av grus.
• Mykt brasmegras er trolig noe mindre utbredt og finnes ofte i noe mer næringsrikt vann med leirbunn.

Utseendemessig er artene ganske like, men som navnene tilsier, har stivt brasmegras noe stivere blader. I tillegg er bladene hos denne arten noe mørkere grønne og er jevnbreie helt ut mot spissen. Mykt brasmegras er lysere grønne og bladene smalner jevnt mot spissen. I tillegg er det forskjeller i makrosporenes overflate; hos stivt brasmegras har sporene vorter eller lister, mens sporene hos mykt brasmegras har pigger. Artene kan finnes på flere meters dyp.

Alle artene som regnes til ordenen samles nå i den ene slekta Isoëtes. Tidligere har to landlevende arter fra Andesfjellene vært ført til en annen slekt, Stylites. Det er ulike oppfatninger av antall arter. Noen forskere angir om lag 140 arter, mens andre mener det er rundt 250 arter i gruppa.

Brasmegrasordenen regnes som søstergruppe til den utdødde ordenen Lepidodendrales, som blant annet inkluderte skjelltrær og segltrær som finnes i store mengder i steinkullagene fra devon til perm. Brasmegrasordenen og Lepidodendrales regnes som søstergruppe til den utelukkende urteforma dvergjamneordenen.

Det norske navnet brasmegras kan trolig knyttes til eldre germanske og norrøne ord med betydninger som 'glinse' og 'funkle', jamfør navn på fiskeartene brasme og brosme.

Det systematiske navnet Isoëtes er satt sammen av de greske ordene isos og etos, som henholdsvis betyr lik og år, noe som viser til at plantene ser like ut fra år til år.

• karsporeplanter
• kråkefotplanter