brilleand

Brilleanda tilhører gruppen dykkender, og er til forveksling lik sjøorre som er en vanlig art i Norge. Hannen er ensfarget svart, men med en stor hvit flekk i nakken og en hvit flekk i panna. Det guloransje nebbet med hvit basis er også svært karakteristisk. På kort avstand er det også mulig å se at nebbrota er oppsvulmet, og at det hvite feltet innerst på nebbet har en stor rund svart flekk.

Hunnen er tilnærmet ensfarget brun og svært lik en sjøorre-hunn. Brilleand-hunnen har imidlertid en lys flekk i nakken, og på kort avstand er det også mulig å se at nebbrota er noe oppsvulmet. I flukt er det verd å legge merke til at vingene hos brilleand er helt mørke. Dette til forskjell fra sjøorre som har store hvite felt (vingespeil) på vingen.

I hekkesesongen påtreffes brilleanda i tilknytning til våtmarksområder i barskogene i Nord-Amerika. Den hekker i et tilnærmet sammenhengende belte fra Alaska og helt øst til Atlanterhavskysten ved Labrador i Canada.

I vinterhalvåret trekker brilleanda ut til isfrie områder langs kysten. Den kan da påtreffes både langs vest- og østkysten av Nord-Amerika.

Dietten består i all hovedsak av bunnlevende virvelløse dyr som børstemark, krepsdyr, snegler og muslinger.

Brilleand er en av de nordamerikanske endene som oftest påtreffes i Norge. Den ble første gang observert i Nordland i 1970. Etter den tid er brilleand registrert tilnærmet årvisst i Norge. Trolig er det likevel snakk om bare et fåtall ulike individer. Disse blir gjerne sett på de samme lokalitetene år etter år, og brilleand synes å være en art som er svært stedtro mot sine overvintringsområder.

• dyreliv i Nord-Amerika
• andefamilien
• ender