brillekaiman

Det finnes minst 4 underarter, som varierer noe i farge, størrelse og form på kraniet. Voksne hanner blir cirka 2–2,5 meter lange, hunner inntil 1,4 meter.

Unge dyr er gulaktige med svarte flekker og bånd på kropp og hale. Gulfargen forsvinner med alderen og tegningene blir mindre markerte. Voksne har mørkt olivengrønn kropp og grønnaktig iris. Snuten er tilspisset og gir dem et krokodilleaktig utseende. De har en kraftig beinkam mellom øynene som kan ligne briller, derav navnet.

Brillekaimaner har rikelig med osteodermer, beinstrukturer i huden. Dette er en av årsakene til at brillekaimanen ikke ble drept og solgt til lærindustrien i like stor grad som andre kaimaner, alligatorer og krokodiller. Men salget har tatt seg opp, og i perioden 1996–2015 eksporterte Colombia 6 millioner huder fra brillekaiman.

Brillekaiman lever i mange ulike typer habitater og er svært tilpasningsdyktig. Den foretrekker helst stille vann. Brillekaiman har den største utbredelse av alle arter i familien alligatorer. Man kan finne den overalt i våtmarker i lavlandet innenfor utbredelsesområdet: Innsjøer, elver, sumper og vanningsdammer. Arten kan tåle et betydelig saltinnhold i vannet. Den kan grave seg ned i mudderet hvis betingelsene blir for røffe.

Brillekaiman finnes fra det sørlige Mexico og sentral Amerika til Amazonas- og Orinoco-bekkenet og videre sørover til tempererte deler av Peru, Brasil og Paraguay. Den forekommer også på Grenada og Trinidad og Tobago. Små populasjoner av dyr unnsluppet fra fangenskap har etablert seg i dreneringskanaler i Florida og Georgia. Arten er også introdusert til Cuba (egen underart) og Puerto Rico. De har vært veldig vanlige i den ulovlige og eksotiske dyrehandelen, og dette er en av årsakene til at de i dag lever i det ville som det vi kaller for en invaderende art. De har på bakgrunn av dette, levd i det ville i Florida helt siden 50-tallet, etter de ulovlig ble sluppet ut.

Bestanden er relativt god, men lokale populasjoner viser tilbakegang. Skinnet er på grunn av kraftig beinpanser mindre egnet til å lage lær av, derfor ble den aldri utsatt for sterkt jakttrykk. Arten tok over leveområdene til svartkaiman og to krokodillearter som ble overbeskattet og økte derfor i antall. Nedgangen i bestanden av disse tre artene førte imidlertid til at jakttrykket på brillekaimanen økte.

Ungdyr spiser helst virvelløse dyr i vann. Når de vokser, går de gradvis over til større byttedyr, som fisk, amfibier, reptiler, vannfugl. Store dyr kan ta større pattedyr, for eksempel griser. Kannibalisme kan forekomme. Ved tørke slutter de å spise.

Brillekaiman blir kjønnsmoden etter 4-7 år. Kurtise og paring foregår i mai-august. Den legger 14-40 egg i hauger av jord og vegetasjon i regntiden i juli-august. Flere hunner kan dele samme haug. Hunnen vokter haugen. Ungene klekkes etter 90 dager. Ungene vil deretter følge hunnen, eller én hunn kan overta ansvaret for ungene til flere hunner.

• krokodiller