domene (internett)

Et domenenavn er bygget opp hierarkisk, og kan leses fra høyre til venstre for stadig mer avgrenset angivelse:

maskinnavn.domene.toppnivådomene

De siste bokstavene i et domenenavn (for eksempel «com», «net», «info», «se», «de», «uk» og «no») referer til et toppnivådomener (Top-level domain, TLD). Toppnivådomenene tilhører som regel en av de tre vanligste hovedgruppene; de generiske (gTLD) slik som «com» (kommersielle foretak), «net» (nettverk) og «org» (ikke-kommersielle organisasjoner), de nasjonale (ccTLD) slik som «no» (Norge) og «se» (Sverige) og de sponsede (sTLD) slik som «mil», «gov», «edu» og «xxx». Etterhvert er det også åpnet for at ulike bedrifter kan registrere sin merkevare som et generisk TLD. Dermed er domenenavn som ender på «amazon» og «volkswagen» blitt gyldige.

Etter toppnivådomenet (fra høyre) følger det mange omtaler som selve domenet, altså et spesifikt navn som ligger under toppnivådomenet. Formelt heter det andrenivådomene (Second-level domain, SLD). Ofte tilsvarer domenet navnet på en organisasjon, slik som «vg», «dagbladet» og «snl». Det samme domenet kan gjenbrukes under alle de ulike toppnivådomenene, da det er kombinasjonen som gjør domenenavnet unikt. Altså er både «vg.no» og «vg.se» gyldige, og unike, domenenavn.

Til slutt kommer maskinnavnet (hostname) eller tjenestenavnet som identifiserer en unik maskin i domenet. Bak hvert maskinnavn ligger det en spesifikk IP-adresse. Det er først når man angir maskinnavnet som domenenavnet fungerer som en unik identifikator for en tjeneste. Riktignok kan mange maskinnavn peke til samme fysiske maskin, så tjenestenavn er egentlig et bedre begrep, selv om det er mindre benyttet.

Et typisk maskinnavn er «www». En del webservere og rutere er satt opp til å omdirigere trafikk til et standard maskinnavn dersom maskinnavnet i domenet utelates. Dette er grunnen til at man for eksempel kommer til VG sin nettside, selv om man utelater «www» i «www.vg.no »

Begrepet subdomene/underdomene er et noe tvetydig begrep. Ofte benyttes det som en alternativ benevning på maskinnavnet. Subdomene kan imidlertid også benyttes som begrep for en inndeling av toppnivådomener for å samle organisasjoner med et bestemt fellesskap. For eksempel er toppnivådomenet «uk» delt inn i «co.uk», «gov.uk», «org.uk» med flere. I teorien er da «co», «gov» og «org» andrenivådomener og selve domenet et subdomener av disse, slik som i «www.bbc.co.uk»

Organisasjonen som er ansvarlig for at alle registrerte domenenavn er unike, er ICANN (Internet Corporation for Assigned Names and Numbers). ICANN administrerer direkte hvilke toppnivådomener som finnes. ICANN akkrediterer imidlertid domenenavn-registrarer, det vil si dem som skal forvalte og registrere domenenavn for ulike toppnivådomener.

I Norge er Norid (Norsk registreringstjeneste for internett domenenavn) registreringstjenesten for toppnivådomenet no. Under registrarene ligger som regel ulike domeneforhandlere som står for salg og fornying.

Praksisen rundt tildeling av domener varierer stort mellom de ulike registrarene. For enkelte toppnivådomener er det svært liten kontroll med hvem som søker og hva domenenavnet skal benyttes til. I andre toppnivådomener er det strenge retningslinjer basert på bruk og merkevarerettigheter.

Et domenenavn koster (per 2025) vanligvis fra cirka 50 til 250 kroner i året i registreringsavgift, og må fornyes årlig. Når noen først er eier av et domenenavn, kan de så velge å selge dette videre til andre. Eieren har selv førsterett ved fornying. I enkelte toppnivådomener vil man imidlertid kunne ha krav på å overta eksisterende domenenavn knyttet til egne merkevarer.

• internett
• toppnivådomene

• Hjemmesidene til NORID (Norsk Registreringstjeneste for internett domenenavn)