duell

Duellvesenet antok i enkelte land i visse perioder store dimensjoner, for eksempel i Frankrike på 1600- og 1700-tallet. Peter Wessel Tordenskiold ble drept i duell på tysk grunn i 1720. I Russland ble to av landets største diktere drept i duell, Aleksandr Pusjkin i 1837 og Mikhail Lermontov i 1841. I våre dager forekommer duell av og til i enkelte romanske land, men det er som regel mer teater enn alvorlig ment duell.

I den eldste germanske prosess var tvekampen (norrønt holmganga) et bevismiddel anerkjent av loven både i sivile saker og straffesaker (blant annet nevnt i Gulatingsloven, Mannhelgebolk, kap. 67: stefna mann á holm). Christian 5s Norske Lov av 1687 har i 6. bok, kap. 8, inngående bestemmelser om straff for «Udfordringer og Dueller».

I våre dager er duell praktisk talt overalt erklært straffbart. Mange lands straffelover har imidlertid særskilte, mildere bestemmelser om duell.

I Norge blir duell å bedømme etter straffelovens alminnelige regler om voldslovbrudd og drap overfor en som har samtykket i krenkelsen (se § 276). Av dette følger at en alvorlig ment duell med dødelige våpen eller med våpen som sannsynligvis medfører grov kroppsskade, alltid er straffbar enten som forsøkt eller fullbyrdet grov kroppsskade (§ 274 annet ledd) eller drap (§ 275); dog kan straffen nedsettes under det ellers bestemte lavmål og til en mildere straffart ut fra samtykket.

Etter den militære straffelov § 74 straffes en krigsmann som utfordrer en annen krigsmann til tvekamp, eller som mottar utfordringen, eller som deltar i eller medvirker ved tvekamp, med husarrest inntil 30 dager, vaktarrest inntil 60 dager, eller tjenestens tap. Hvis tvekampen har medført kroppsskade eller døden, inntrer dessuten straffbarhet etter de foran nevnte bestemmelser i den alminnelige straffelov. Denne inneholder ingen særskilt straffebestemmelse om utfordring til duell, og en slik handling antas i borgerlige forhold å måtte bedømmes som en «forberedende handling» som etter norsk rett i alminnelighet er straffri.

Amerikansk duell går ut på at to personer avtaler at en av dem selv skal ta livet av seg innen en bestemt tid, og de avgjør så ved loddtrekning hvem som skal dø. Denne avtalen blir etter norsk rett å bedømme som straffbar medvirkning til selvmord (strl. § 277) som straffes på samme måte som ved drap.

• ærekrenkelse
• debatt
• mensur – fekting