Eseltistel er en toårig urt i kurvplantefamilien.
Faktaboks
- Vitenskapelig navn
- Onopordum acanthium
- Beskrevet av
- Carl von Linné
eseltistel
Onopordum acanthium, eseltistel. Foto fra: Ertholmene, Christiansø, Danmark
Onopordon acanthium, eseltistel. Foto fra: Sebberkloster, Sebbersund, Jylland, Danmark
Eseltistel på Hærføl, Hvaler.
Systematikk
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Plantae | planteriket |
| Rekke | Magnoliophyta | blomsterplanter, dekkfrøingar, dekkfrøete planter |
| Klasse | Eudicots | tofrøbladete planter |
| Orden | Asterales | kurvplanteordenen, korgplanteordenen |
| Familie | Asteraceae | kurvplantefamilien, korgplantefamilien |
| Slekt | Onopordum | eseltistelslekta |
| Art | Onopordum acanthium | eseltistel |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Les mer i Store norske leksikon
-
Onopordon acanthium, eseltistel. Foto fra: Sebberkloster, Sebbersund, Jylland, Danmark
-
Onopordon acanthium, eseltistel. Foto fra: Sebberkloster, Sebbersund, Jylland, Danmark
-
Onopordon acanthium, eseltistel. Foto fra: Houtved, Jylland, Danmark
-
Onopordon acanthium, eseltistel. Foto fra: Houtved, Jylland, Danmark
-
Humle på eseltistel en junidag langs veien i Glasgow i Skottland.
Faktaboks
- Vitenskapelig navn
- Onopordum acanthium
- Tidligere vitenskapelig navn
- Onopordon acanthium
- Artsdatabanken-ID
- 100758
- GBIF-ID
- 3094900
Kommentarer (2)
skrev Tor-Ivar Krogsæter
Det er så mykje meir å seie om denne lille planten som i følge soga stoppa dei norske vikingane frå å hærta Skottland; det er dette som skal vere grunn til at eseltistelen er Skottland sin nasjonalblome. Tenk på «Ye maunna tramp on the Scotch thistle, laddie», som Wikipedia fortel at James Gibson & Co. skreiv inn på statuen til Kelvingrove International Exhibition i 1888. Og so må ein jo ikkje gløyme The Most Ancient and Most Noble Order of the Thistle sitt ordspråk (https://www.britannica.com/topic/The-Most-Ancient-and-Most-Noble-Order-of-the-Thistle) «Nēmō mē impūnē lacessit»: «Ingen forargar meg ustraffa», eller «Wha daur meddle wi’ me?» Det vert sagt at mē peikar til tistelen opphavleg (denne Wikipedia-påstanden har ingen referanse, men er truleg sann), som dermed forklarar innskrifta på statuen.
svarte Marit M. Simonsen
Hei Tor-Ivar. Om dette er noe du har spesiell kjennskap til, vil du kanskje utforme et lite endringsforslag under mellomtittel "Kultur" og sende inn?
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.