Skarberget fergested, fra E6 over Tysfjord, nord i Nordland.
Fergedrift er frakt av kjøretøy og personer med ferger mellom anløpssteder, kalt fergeleier. Fergene og fergesambandene er en del av kystens transportinfrastruktur siden de binder vegnettet sammen der faste fjordkryssinger mangler. Det er om lag 130 fergesamband i Norge. Et samband kan bestå av flere strekninger. Sambandene trafikkeres av om lag 150 ferger.
I 2024 er fire rederier dominerende på innenlands fergedrift: Torghatten trafikkselskap, Fjord1, Norled og Boreal.
Statens vegvesen har direkte ansvar for 16 av fergesambandene, mens fylkeskommunene og kommunene har ansvaret for de øvrige sambandene.
Driften av de fleste fergesambandene er konkurranseutsatt. Det vil si at det er private fergeselskaper som drifter sambandene på kontrakt for offentlige oppdragsgivere, enten Statens vegvesen eller fylkeskommunene.
Fergedriften kostet i 2019 om lag 6,1 milliarder kroner og hadde cirka 3,1 milliarder kroner i trafikkinntekter. Dette gav et tilskuddsbehov på rundt 3 milliarder kroner.
Samferdselsdepartementet ønsker at det etableres en helhetlig og veiledende, nasjonal fergestrategi for kjøp av fergetjenester på riks- og fylkesveiene. Det vektlegges en bedre samordning mellom stat og fylkeskommuner, både med hensyn til utarbeiding av anbudsdokumenter, anbudsutlysinger, standardisering av fergemateriell og utarbeiding av en standard for fergedrift.
I tillegg til å erstatte ferger med faste vegforbindelser, er myndighetene opptatt av at fergedriften skal bli mer miljøvennlig ved en overgang til lav- og nullutslippsteknologi på fergene.
I takt med utbyggingen av vegnettet og veksten i biltrafikken, er fergene blitt en stadig viktigere del av det norske transportsystemet langs kysten. Fra midten av 1970-tallet er antall kjøretøy fraktet på norske fergesamband mer enn fordoblet. I 2024 ble det fraktet 22,3 millioner kjøretøy og 37 millioner passasjerer (inklusive sjåfører) på norske bilferger.
Generell trafikkvekst på vegnettet øker også fergetrafikken, mens bygging av bruer og undersjøiske tunneler, som gjør ferger overflødige, trekker i motsatt retning. I 1992 ble eksempelvis tre store fergeavløsningsprosjekter åpnet: Krifast (Kristiansund og Freis fastlandsforbindelse), Rennfast (Rennesøy fastlandsforbindelse) og Askøybrua (fastlandsforbindelse Askøy–Bergen).
I 2013 ble planen om fergefri E39 mellom Stavanger og Trondheim lansert. Prosjektets ambisjon er å erstatte sju fergestrekninger med faste forbindelser. Vegprosjektet er betydelig omstridt på grunn av svært høye kostnader og mange tekniske utfordringer. Delprosjektet Rogfast, som innebærer å krysse Boknafjorden og Kvitsøyfjorden i Rogaland med undersjøisk tunnel, er under bygging. Vegåpning er forventet i 2033.
Rederiene følger et nasjonalt fergetakstsystem, der takstene for bil med fører øker med kjøretøyets lengde og lengden på fergestrekningen. Det er egne takster for passasjerer. Takstene differensieres på 10 lengdegrupper – fra personbiler på inntil 6 meter til de lengste vogntogene på over 22 meter. Lengden på sambandene varierer fra 184 meter (Svelvik–Verket i Buskerud) til 109 kilometer (Bodø–Røst i Nordland). Takstsystemet har vært om lag uendret siden 1988, men takstene har imidlertid økt betydelig mer enn den generelle prisveksten frem til 2022. Ved kjøp av nasjonalt fergekort gis det 50 prosent rabatt på fullpristakstene.
I 2019 ble AutoPASS-billettering innført på en del samband med et nytt takstregulativ uten egne passasjertakster. Taksten for bil med fører økte for å ta hensyn til inntektsbortfallet fra passasjerer. Personer eller bedrifter som oppretter en AutoPASS-fergekonto for et kjøretøy med AutoPASS-brikke, kan kjøre rett om bord på fergene der systemet er innført. Betalingen trekkes automatisk fra innbetalt forskudd på AutoPASS-fergekonto.
Fra 1. juli 2022 ble det gratis å reise på fergesamband med under 100 000 passasjerer i året. Dette omfattet 63 samband (210 strekninger). Dette er strekninger med liten trafikk slik at de bare stod for 9 prosent av antall kjøretøy fraktet og for kun 8 prosent av inntektene sammenlignet med all norsk fergetrafikk i 2019. Fra 16. august 2023 ble ytterligere 16 strekninger gratis å benytte.
På sambandene som ikke er gratis er fergetakstene redusert, slik at takstene fra 2022 er 30 prosent lavere enn i 2021 i nominelle kroner.
Fergedriften er fra 2022 inne i det teknologiske, digitale og «grønne skiftet». I nye fergeanbud stilles det krav om at fergene har nullutslippsteknologi og lavutslippsteknologi når teknologien tilsier dette. Da vil de tradisjonelle dieselfergene bli erstattet med mer miljøvennlige ferger. Ferger med gassturbiner har vært i drift siden 2000. I 2019 bestod fergeflåten av 21 slike fartøy.
Elektriske ferger er på full fart inn i norske fjorder. Den første helelektriske fergen «Ampere» ble satt i drift på sambandet Lavik–Oppedal i 2015. Per juli 2023 er det 73 elektriske ferger i drift i Norge fordelt på 49 fergesamband.
Det utvikles også autonome fartøy (se selvkjørende kjøretøy). Autonomi passer godt for fergedrift som har et fast driftsmønster.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.