filosofisk behaviorisme

Filosofisk behaviorisme ble utviklet med utgangspunkt i behaviorismen som dominerte psykologien i 1930–1950 årene. Psykologer som blant andre B.F. Skinner (1904–1990) og John B. Watson (1878–1958) var av den oppfatning at dersom psykologien skulle kunne anses som en vitenskap, på linje med andre vitenskaper, så måtte den studere observerbare fenomener. Av den grunn mente man at psykologien var vitenskapen om atferd, og ikke vitenskapen om sinnet (der sinnet oppfattes som noe annet enn atferd).

Filosofisk behaviorisme bygger først og fremst på radikal behaviorisme, men den kan ses på som en enda mer radikal posisjon. Ifølge filosofisk behaviorisme så bør all mental terminologi som inngår i en forklaring av atferd enten elimineres og/eller bli erstattet av behavioral terminologi. I hovedtrekk mente filosofiske behaviorister at mentale tilstander slik som proposisjonale attityder lar seg oversette til atferd eller til tilbøyelighet for atferd.

Dersom man tror at det begynner å regne vil man være tilbøyelig til å ta med seg en paraply når man går ut av huset. Trosoppfatningen kan derfor reduseres til en ren beskrivelse av atferd eller tilbøyelighet for atferd. Ifølge de filosofiske behavioristene er trosoppfatningen om regn ikke noe annet enn «tilbøyelighet til å ta med seg paraply»-atferd.

Filosofisk behaviorisme fremstår som en lite intuitiv teori. Det synes som at mennesker har indre mentale tilstander som påvirker vår atferd. For eksempel synes det rimelig å anta at det er ens egen følelse av smerte i magen som får en til å ta en smertestillende tablett. Med utgangspunkt i eksisterende kunnskap om hjernen, ser det også ut til at hjernetilstander spiller en kausal rolle i å realisere bestemte typer atferd. Grunnen til at filosofisk behaviorisme er en teori som ikke lenger har noen kjente tilhengere er imidlertid at den møtte på noen tilsynelatende uløselige problemer.

Hovedproblemet kan illustreres ved hjelp av paraply-eksempelet, der en trosoppfatning om at det regner oversettes til «tilbøyelighet til å ta med seg paraply atferd». Problemet er at en slik tilbøyelighet ikke kun har sammenheng med trosoppfatningen, men også med et ønske om å ikke bli våt. For, det er mulig å tenke seg at noen tror at det vil begynne å regne, men at denne trosoppfatningen ikke medfører en tilbøyelighet for å ta med seg paraply. Noen kan faktisk ønske å bli våte, og av den grunn kan ikke deres trosoppfatning oversettes på denne måten.

Siden ikke bare trosoppfatninger, men også ønsker og andre mentale tilstander er avgjørende for hvordan vi handler, så er det ingen enkel oppgave å oversette slike tilstander til tilbøyelighet til atferd. Trosoppfatningen «at det kommer til å regne» kan resultere i ulik atferd hos ulike mennesker, og i ulik atferd hos den samme personen på ulike tidspunkt.

• behaviorisme
• psykologiens historie

• Kim, J., 1998. Philosophy of Mind, Colorado: Westview Press
• Ryle, G., 1949. The Concept of Mind, London: Hutchinson
• Wittgenstein, L., 1953/1968. Philosophical Investigations, trans. G. E. M. Anscombe, Oxford: Basil Blackwell