fløyel

Fløyel og velur/velour er i utgangspunktet det samme, men der fløyel tidligere ble brukt om stoff til bekledning, ble velur i hovedsak brukt om stoff til interiørtekstiler. Fløyel brukes oftere om silke, mens velur brukes om bomull og ull. I dag brukes velur også om tekstiler med en flosset overflate brukt til bekledning. Disse tekstilene kan ha en strikket grunnstruktur og er av den grunn mer fleksible. Det er dermed stor overlapp mellom de to uttrykkene.

Fløyel fremstilles ved at ekstratråder, poltråder, veves inn i en grunnvevnad, slik at de danner løkker som deretter kuttes opp, børstes og klippes til jevn høyde. Poltrådene kan bindes med én enkel tråd i V-form eller med minst tre tråder i W-form. Den siste metoden er mest slitesterk.

Fløyel kan også fremstilles av en dobbeltvev hvor poltråden forbinder to vevnader. Ved å skjære over poltråden mens stoffet befinner seg i vevstolen, fås to separate fløyelsstoffer.

Fløyel og velur har alltid kort lo. Dersom stoffet har lang lo vil det omtales som plysj.

Fløyel er i utgangspunktet et meget kostbart tekstil. Det har vært brukt til bekledning og interiørtekstiler alene, eller som kanting og bånd. I bekledning brukes det mest til mindre plagg som vester og hodeplagg, men det kan også brukes i hele antrekk som kjoler og dresser. Det brukes som gardiner og forheng, som trekk på møbler og hestekjøretøy, til vesker og mye mer. Fløyel forbindes med kongelighet, særlig kapper av fløyel med hermelinkant.

Stoffene karakteriseres etter materialet de er laget av, slik som silke, bomull eller ull. Fløyel produseres oftest som en ensfarget tekstil, men kan av og til være produsert med trykt mønster. Én variant er tekstiler der partier av fløyel avløses av et tynt, blankt og eventuelt også gjennomskinnelig parti. De kan også karakteriseres gjennom effekter i stoffets lo. Eksempler på ulike typer fløyel er:

• Cordfløyel: fløyel med tynne striper uten lo.
• Speilfløyel: har en ekstra blank overflate. Loen står ikke rett opp, men ligger ned.
• Nervøs fløyel: har som speilfløyel lo som ligger ned, men den ligger med ulik retning og danner dermed partier med ulikt skinn.

Historien til fløyel er uklar. Noen mener teknikken oppstod i Kashmir, men spredte seg til Europa via Venezia i tidlig middelalder. Sikrere er det at fløyel opprinnelig ble fremstilt av silke, og at det har vært et svært kostbart tekstil, primært brukt av geistlige, kongelige og adelige.

Fløyel brukes som benevnelse på noe som er mykt og jevnt. Eksempler på slik bruk er fløyelsgrøt, eller å si at noe er mykt som fløyel.

• veving
• velur
• Silkeveien

• The Textile Institute (1995): Textile Terms and Definitions, Tenth Edition