oksefrosk

Oksefrosken er en kjempefrosk, som blir 15–20 cm lang. Den minner om en kraftig grønnfrosk med bredt hode, stor munn og en svær trommehinne bak øyet. Ryggen er olivengrønn, brun eller grålig og mangler en midtstripe. Mørke flekker eller tverrstriper på beina. Buken er hvitaktig. Hannen har en midtstilt kvekkepose under halsen.

Oksefrosken fantes opprinnelig i det sentrale og østlige USA, men er blitt utsatt over store deler av verden på grunn av de lange bakbeina, som er meget kjøttrike og betraktes som en delikatesse.

I Europa er det blant annet ynglende bestander i det nordlige Italia. Den er også utsatt lenger nord i Europa, men kan ikke formere seg der. Å aktivt sette ut flere aggressive oksefrosker et sted kan imidlertid ha store negative konsekvenser for den stedegne amfibiefaunaen.

Oksefrosken er hovedsakelig vannlevende og er vanligst ved bredden av større innsjøer. Den overvintrer på land.

Føden består av andre amfibier, slanger, andunger med mer. Den kan gjøre stor skade i lokale amfibiebestander.

Sangen er et dypt brøl, som minner om en okse og som har gitt den navnet. Den kan høres over en avstand på 2 km.

Eggene legges i store slimkaker i overflaten med 10–25 000 egg i hver klump. Rumpetrollene trenger flere år før de metamorfoserer og har da oppnådd en lengde på 11–15 centimeter. Rumpetrollene vil neppe kunne overleve vinteren under nordeuropeiske forhold.

Oksefrosken er hovedsakelig vannlevende og er vanligst ved bredden av større innsjøer. Den overvintrer på land. Føden består av andre amfibier, slanger, andunger med mer. Den kan gjøre stor skade i lokale amfibiebestander.

• frosk
• ekte frosker
• amfibier