Gjøkhumler, som gjøken, legger egg i andre humlers bol og lar arbeiderne mate og stelle avkommet. Men i motsetning til gjøken blir dronning av gjøkhumlene igjen i humlebolet og utnytter det sosiale systemet som finnes hos de sosiale humlene, derfor kalles det sosial parasittisme. Gjøkhumler utøver en av de mest ekstreme formene for sosial parasittisme der de tar plassen til den sosiale dronningen og tar kontroll over hennes avkom. På grunn av sin parasittiske levemåte har gjøkhumlene mistet adferd og morfologiske trekk som gjør at de kan leve uten en vert.
En gjøkhumledronning inntar et sosialt humlebol ved enten å være i bolet i flere dager for så å kaste ut dronningen, eller ved å gå til direkte angrep på dronningen ved ankomst. Det kan også skje at begge dronningene lever samtidig. Fordi gjøkhumledronninger ofte må sloss når de inntar et bol, har de et noe tykkere eksoskjelett (kutikula) og mindre behåring enn hva sosiale humler har. De har store, kraftige kjever, lengre brodd og ingen svakheter mellom segmentene på den bakre delen av kroppen, abdomen, og det er svært vanskelig for andre dronninger eller arbeidere å få inn et stikk hos gjøkhumledronningen. De har ofte mørkere vinger og en karakteristisk og mer lavfrekvent summing enn sosiale humler. Arbeiderne til verten mater avkommet, og det er ikke nødvendig å samle pollen; gjøkhumler mangler derfor pollenkurver på bakbeina. De kan ikke produsere voks som brukes til å lage egg- og larveceller, og de kan heller ikke lage honningkrukker til å oppbevare honning i. Dronningen bruker egg- og larvecellene vertsdronningen har laget til å legge egg i.
Hanner av gjøkhumler har ikke det samme fysiske forsvaret som dronninger, og de bruker kjemiske våpen for å forsvare seg mot vertshumlene. Hanner av gjøkhumle, praktgjøkhumle og tregjøkhumle bruker blant annet et stoff (tetradecyl acetate) for å skape en frastøtende effekt hos vertsarbeiderne. Det samme stoffet blir brukt som forsvar hos flere årevinger. Det er i stor grad ukjent hva parasittlarvene gjør for at vertshumlene skal stelle og mate dem, men det er foreslått at kolonier som blir overtatt av gjøkhumledronninger mister evnen til å kjenne igjen inntrengere og at de derfor er mer villige til å akseptere parasittlarvene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.