Globalhistorie brukes som navn både på historieforskning som tar for seg globale prosesser og fenomener, og det er navnet på en forskningsmetode som studerer fortiden uten å bruke vestlige land som utgangspunkt eller mal. Målet med denne forskningsmetoden var å bryte ned tradisjoner som var eurosentriske i historieforskningen.
globalhistorie
Oppdagelsen av Amerika (Kristofer Columbus) fra slutten av 1400-tallet skapte nettverk på Atlanterhavet og Stillehavet som for første gang bandt sammen mesteparten av jordkloden. Mange historikere regner derfor dette som starten på globaliseringen. Det er en pågående faglig diskusjon hvorvidt globalhistorie er en tilnærming som kun kan brukes for å forstå perioden fra og med tidlig nytid (rundt 1500 og framover), eller om metoden kan brukes uavhengig av hvor verden hadde kommet i globaliseringsprosessen.
Innfallsvinkler
Når vi snakker om globalhistorie utfra innhold, dreier det seg ofte om prosesser, hendelser og aktører som er vevd sammen på forskjellige måter over tid og uten fokus på menneskeskapte skiller, som for eksempel statsgrenser. Et eksempel er hvordan forskjellig varer – krydder, kaffe, te og så videre – har reist rundt i verden til forskjellige tider og påvirket samfunn på forskjellige måter.
Globalhistorie har et mangfold av innfallsvinkler til fortiden, fra ganske teoretisk inspirerte til de mer pragmatiske. Mer teoretiske studier i globalhistorie forsøker å forstå og forklare fremveksten av menneskelige samfunn generelt, ofte ved hjelp av modeller eller andre teoretiske tilnærminger til fortida. Andre forsøker å forstå globale fenomener utfra små, lokale aktører og prosesser. Hele tiden vektlegges viktigheten av at ingen side av eller person i fortiden gir oss en mal eller et monopol på hvordan en hendelse, et møte eller en prosess burde forstås eller forklares. Det kommer alltid til å være en flerstemt fortelling som når oss i ettertid.
Avgrensninger
Globalhistorie skiller seg fra det vi kaller verdenshistorie i at den ikke alltid søker å beskrive verden som helhet, som er hovedanliggende for verdenshistorie. Internasjonal og transnasjonal historie er to andre tematiske tilnærminger til fortida som tangerer både global- og verdenshistorie, men her er fokuset mer på forhold mellom statlige enheter (for eksempel diplomatiske forhold eller internasjonale organisasjoner) eller på tvers av grensene mellom dem (som store internasjonale bedrifter eller bevegelser).
Diskusjoner å være oppmerksom på
Det er en pågående faglig diskusjon om hvordan man kan bruke en globalhistorisk måte å forstå fortida på. Spørsmålet som diskuteres mest, er om denne tilnærmingen er begrenset til perioden fra tidlig nytid, det vil si fra omtrent år 1500 og framover til i dag, eller om den er en teoretisk-metodisk tilnærming som kan brukes uavhengig av om verden hadde kommet til det punktet i en rekke globaliseringsprosesser.
Utenfor historiefaget brukes ordet globalhistorie også i ordskiftet rundt globaliseringsprosesser i dagens samfunn, og særlig blant grupper som argumenterer for at disse er styrt av vestlig tankegods og interesse. Globalhistorie er da betegnelsen på bruken av historie som en del av aktivismen imot globalisering, og forståelsen av globalisering som prosesser ledet av markedsorienterte og vestlige interesser der Vestens utvikling er malen alle andre skal følge.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Conrad, Sebastian (2016). What is Global History?
- Eliassen, Finn-Einar (2019). Peter Dahl: Et globalt liv i opplysningstiden.
- Melve, Leidulf og Seland, Eivind Heldaas (2021). Hva er globalhistorie?
- Morris, Jonathan (2018). Coffee: A Global History.
- Osterhammel, Jürgen og Petersson, Niels P. (2005). Globalization: a Short History.
- Parker, Charles H. (2010). Global Interactions in the Early Modern Age, 1400–1800.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.