Haptormark er en klasse av flatormer. De er små, parasittiske flatormer som for det meste lever på gjeller og skinnet hos fisk.
I tidligere vitenskapelig litteratur brukes ofte navnet «monogene ikter» om haptormark. Imidlertid er haptormark mer i slekt med bendelormer (Cestoda) enn med ikter (Trematoda), slik at den tidligere betegnelsen er misvisende.
Haptormark er ofte mindre enn tre millimeter lange, og blir sjelden mer enn to centimeter. Bakerst på kroppen har de et velutviklet festeorgan, en haptor, som er utstyrt med haker, klemmer og sugeskåler.
Haptormark skiller seg fra ikter ved at de vanligvis ikke har festeorganer foran på kroppen. Kroppen har en enkel struktur, som ligner på flimmerormer, men mangler flimmerhår. Haptormark mangler kroppshule, respirasjonsorganer og sirkulasjonsorganer. De har et enkelt tarmsystem med munn, men uten åpning i den bakre enden. Rester fra maten må derfor ut gjennom samme åpning.
Haptormark er hermafroditter med funksjonelle hannlige og hunnlige kjønnsorganer i samme individ. Vanligvis foregår det en kryssbefruktning. Larveutviklingen er direkte, uten mellomverter. Larvene spres frittsvømmende, og må finne sine riktige vertsdyr.
På verdensbasis er det kjent cirka 8000 arter av haptormark, men mange kan være uoppdaget. I Norge er det registrert 55 marine arter og 58 arter i ferskvann. Klassen deles i to underklasser.
Hos underklassen Monopisthocotylea er haptoren et stort, samlet organ med ett sett av kroker og sugeskåler. De fleste artene er parasitter på marine fisk og ferskvannsfisk, men noen lever på amfibier. Til denne gruppen hører Gyrodactylus salaris, som er meget skadelig på villaks.
Hos arter i underklassen Polyopisthocotylea er haptoren delt i to som en klemme. De fleste artene er parasitter på gjeller og skinn hos fisk, men noen lever også i urinkanalen hos amfibier. Hos slike arter lever larvene først på froskeyngelens gjeller, men forflytter seg til urinblæren når frosken blir voksen. Dobbeltdyret (Diplozoon) hører til denne gruppen. De lever to og to sammen på gjeller hos karpefisk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.