harlekinand

Harlekinand er ei lite dykkand, litt mindre enn ei kvinand. Den har en kroppslengde på 38 til 45 centimeter og et vingespenn på 63 til 70 centimeter.

Hannen har en umiskjennelig, blå farge med røde kroppssider, samt hvite felt på hode, hals, rygg og vinge. Undersiden og bakparten er svart. Nebbet er blågrått og lite, mens stjerten er lang og spiss.

Hunnen har en mørk gråbrun farge på hodet, halsen, ryggen og oversiden av vingene. Undersiden av vingene og buken er noe lysere. Hodet er karakteristisk med en tydelig rund hvit flekk på kinnet, og et lysere felt fra nebbet og bakover mot øyet. I likhet med hos hannen er det lille nebbet blågrått og stjerten lang og spiss.

Harlekinanda hekker både ved strie elver, og ved innsjøer i arktiske tundraområder. Den har sin hovedutbredelse ved Beringstredet. Den hekker både på nordvestkysten og på østkysten av Canada, i Alaska, og også helt øst i Russland.

I tillegg hekker harlekinanda på Grønland og på Island. Hekkebestanden på Island teller flere tusen hekkende par.

I hekkesesongen består føden i hovedsak av vannlevende insekter. I tillegg tar harlekinanda en god del rogn fra fisk. I vinterhalvåret har den en mer variert kost hvor forskjellige krepsdyr og snegler inngår.

Harlekinanda trekker ut til kysten om vinteren, men oppholder seg ellers i de samme områdene som i hekkesesongen. Det er derfor svært sjelden at den blir registrert utenfor sitt utbredelsesområde.

På fastlands-Norge foreligger det til sammen 13 funn av harlekinand fram til 2024. De aller fleste er fra Varangerhalvøya i Finnmark hvor det med stor sannsynlighet er samme fugl som er registrert gjentatte ganger.

I tillegg foreligger åtte funn fra Svalbard, inkludert to funn fra Bjørnøya.

• andefamilien
• dykkender
• dyreliv på Island
• dyreliv i Nord-Amerika